Hjemmekontor? Test språket med PC-en

Skrevet av:

Rune Wikstøl er språkrøkter i NTB og holder skrivekurs for bedrifter, organisasjoner og det offentlige. Han skriver fast på PR-prat.

Et kvart århundre er gått siden Telenor lanserte produktet hjemmekontor. Nå har koronakrisen sendt «alle» hjem, og mange spår at hjemmeløsningen vil komme styrket ut av krisen. Men å jobbe hjemmefra kan gjøre det litt vanskeligere å huke tak i en kollega.

Kompislesing krever for det første at den du spør, kan lese. Og for det andre at vedkommende har utviklet et visst ordforråd og er i stand til å gi tilbakemeldinger leseren din ville gitt. Derfor foretrekker man som regel en god kollega, over både barn, naboer og andre i husstanden.

Men når kollegaene er travelt opptatt, finnes det en snarvei der ute.

Teknologien kan lese teksten for deg, og det er nesten like bra som å få hjelp fra en kollega.

I det minste er det bedre enn din egen stemme. Du vil bli overrasket over hva en datastemme gjør med teksten din: Du hører plutselig ord som gjentas, lange perioder med både tre og fire innskutte leddsetninger, og du oppdager ord som verken naboen eller barna ville forstått.

KI og digital kommunikasjon

Krisedigitalisering og den nye arbeidshverdagen

Les mer

Nora, min venn

En forfatter jeg kjenner bekrefter nytteverdien av å høre teksten høyt. Hun holder på med en ny bok, og jeg hjelper til med korrektur og språklige innspill. Ikke minst ser jeg etter tunge og omstendelige setningskonstruksjoner, gjerne i kombinasjon med stammespråk. Her forleden fikk jeg en begeistret telefon hvor hun fortalte om hva en talende datamaskin kan bidra til av språklige forbedringer.  

En maskinstemme kan selvsagt aldri gi de tilbakemeldingene du får fra et levende menneske. Microsoft har imidlertid innebygd funksjonen Les høyt i Outlook, så det er bare å prøve. Selv bruker jeg Mac og lastet ned appen Aloud på min iPad for å teste både styrker og svakheter. Stemmen, som heter Nora, er overraskende naturlig, snakker hva vi kan kalle standard østnorsk og skjønner det meste bare det ikke er for mye dialekt. Hun snakker dog ikke nynorsk.

Dette skal du se (høre) etter

Jeg testet henne selv på denne teksten og ble forbløffet. I en fei fikk jeg luket ut bokstaver som ikke skulle være der, manglende ord og ord som ble gjentatt. Opplesingen tydeliggjør også redigeringsfeil, som rester av en tidligere setning. La oss si at du retter fra ”dette har vært” til ”dette er,” men glemmer å stryke ”har”, slik at det står ”dette har er”. Mye av dette er ting som som går de vanlige korrekturprogrammene hus forbi, men det unnslipper ikke Noras stemme.

Hun gjorde det med andre ord pinlig tydelig hvor lett det er å se seg blind på egen tekst. Denne teksten har hun lest en håndfull ganger, men jeg vil anbefale deg å ha teksten foran deg samtidig som du hører den opplest. Ta gjerne en utskrift og marker med en penn der det skurrer, så klarer du deg med færre opplesninger. Husk også at du kan regulere lesehastigheten: Sett den gjerne ned et par hakk.

Selv kommunikatører gjør seg skyldig i ordelingsfeil, eller særskriving som det egentlig heter. Ananas ringer og tunfisk biter kjenner vi godt vi fra før, men ikke alle tilfeller er like iøynefallende. Her bestod Nora testen med glans. Hun avslørte både sær skriving og levnet ingen tvil om at det i år blir norgesferie på oss alle og ikke norges ferie. Summa summarum får du garantert hjelp til å se teksten din utenfra – selv på et hjemmekontor mutters alene.

Noen steder klarer hun riktignok ikke helt å velge riktig tonem, altså tonelag slik vi har i bønder/bønner. Det har jeg full forståelse for. De fleste utlendinger klarer heller ikke dette. Engelske ord behersker hun heller ikke så godt, med unntak av den plettfrie uttalen av ”Microsoft”. Men, når alt kommer til alt er det kanskje en fordel? Så får du luket ut en del engelske gloser der vi har utmerkede norske ord du kan bruke i stedet. Og sverger du likevel til fremmedlandsk, tvinger Nora deg til å tenke deg om to ganger.