Klarspråk for nye i Norge – hva bør du tenke på?
Norge er et multikulturelt samfunn, og mange av oss formidler viktig informasjon til store målgrupper som ikke har norsk som morsmål. Hva bør du tenke på for at disse leserne skal forstå budskapet ditt?
Anne Bergvad, leder for kommunikasjonsbyrået Retorika. Hun er fast blogger på PR-prat.
De som bosetter seg i Norge kommer raskt i kontakt med offentlige og private tjenester som helsevesen, skole og barnehage, bank, skattemyndigheter og andre velferdsordninger gjennom bl.a. NAV. Det er ofte viktig at leserne forstår informasjonen og kan ta den i bruk med en gang.
Selv om utfordringene er noen av de samme for lesere med norsk som morsmål, er det visse egenskaper ved det norske språket og andre forutsetninger hos leserne som du bør har fokus på når målgruppene har norsk som andrespråk. Her er noen av de viktigste:
Funksjonsord og faste uttrykk
Det norske språket inneholder ofte funksjonsord, også kalt «hjelpeord». Dette er viktige ord, som kan være vanskelig å forstå betydningen av, og ikke minst kunne bruke riktig.
Skal et søknadsskjema som har leveringsfrist innen mandag 20. juni leveres den dagen - eller før? Har preposisjonsuttrykket i stedet for noe med et sted å gjøre? Hva med på bakgrunn av, så å si og for så vidt? Og hva betyr egentlig de metaforiske uttrykkene mellom barken og veden og å ta seg vann over hodet?
Det kan være til stor hjelp for disse leserne å unngå formuleringer som inneholder slike uttrykk eller i det minste å forklare dem.
Sammensatte ord
I norsk er det svært vanlig å danne sammensatte ord, enten ved å substantivere en verbfrase, sette sammen to substantiver, eller kombinere et substantiv og et adjektiv. Konsekvensen blir ofte at meningsinnholdet blir mindre tilgjengelig og det er vanskelig å tolke hva ordet innebærer.
De sammensatte ordene nettverksbygging, samarbeidsmodell og tidskapasitet er eksempler på hvordan enkelt meningsinnhold kan bli vanskelig å forstå. En modell for samarbeid og å bygge nettverk er lettere å forstå betydningen av.
I norsk er etterleddet viktigst når man skal finne betydningen av substantiver (brannbil, sykebil, varebil). Det samme gjelder prefikser og suffikser som gjør det vanskelig å få tak i hva ordet betyr. Hva er egentlig å forsterke? Kan det ikke bare skrives å gjøre noe sterkere? Og hva er sammenhengen – og forskjellen – på hindre og forhindre?
Høyfrekvente ord
Ved både første- og andrespråksinnlæring tilegnes de høyfrekvente ordene først. Å bruke korte setninger med ord som har bred betydning - som høyfrekvente ord ofte har – er et godt utgangspunkt.
I stedet for å bruke verbet sanksjonere, kan du eksempelvis heller skrive si ja til. Eller du kan også bytte ut adaptere med å finne seg til rette.
Leseforståelse og visuell støtte
Vi vet at andrespråkslesere generelt sett leser dårligere enn førstespråkslesere. Derfor vil det være nyttig å hjelpe leserne på veien. En måte kan være å organisere teksten i kulepunkter slik at leserne får en oversikt over innholdet. En annen kan være å forklare innholdet kort i en eller to setninger i starten av en tekst. Visuell støtte i form av figurer, bilder og tegninger kan være god informasjon i seg selv eller som ekstra hjelp ved siden av tekst.
Den kulturelle bakgrunnen spiller en rolle for hvilket forhold lesere har til tekst og det er en fordel om teksten kan være mest mulig transparent og direkte.
Det finnes mye relevant faglitteratur om disse temaene. Hvis du vil lese mer om å formidle til målgrupper med norsk som andrespråk, kan du gjerne ta kontakt for å få noen tips.
Lykke til!
Relaterte innlegg
Her kan du lese andre innlegg av samme forfatter.
