Kommunikatørens fremtidige rolle
Mens de fleste organisasjoner er midt i en digital endringsprosess, jobber kommunikasjonsfolk med omtrent det samme som før. Hvordan skal vi da sikre vår strategiske posisjon i virksomheten fremover?
Therese Manus
Therese er daglig leder i Kommunikasjonsforeningen.
Den gjennomsnittlige kommunikatøren har ikke endret seg mye siden vi for første gang kartla henne – for ikke overraskende er det en kvinne – for fem år siden. Hun er fortsatt i 40-årene, bor i Oslo området, jobber i statlig virksomhet og har høy utdannelse. Arbeidsoppgavene er i hovedsak knyttet til digitale medier, innholdsproduksjon, strategisk kommunikasjonsplanlegging, internkommunikasjon, rådgivning internt og mediekontakt.
Den mest vesentlige endringen er at arbeid med digitale kanaler og innholdsproduksjon nå ligger på topp. Ifølge Kommunikasjonsforeningens lønnsundersøkelse for 2017 jobber omtrent 70 prosent av medlemmene først og fremst med dette. En annen endring er fremveksten av foto- og videoinnhold. Ikke bare har kurset «Lær å lage video med mobil» vært foreningens desidert mest populære kurs de siste årene. Det er nå over halvparten av våre medlemmer som oppgir at de jobber med foto- og videoinnhold.
Må ta vår plass i organisasjonen
At lite har endret seg for kommunikasjonsfolk, utover det at samfunnet er blitt mer digitalt, er langt fra oppsiktsvekkende. Men hva har det å si for utviklingen vi står overfor? Mens vi produserer innhold som aldri før, står kommunikasjonsfunksjonen midt i en redefinering. For noen år siden var det store temaet å få innpass i ledergruppa. Nå kan vi risikere å miste den plassen dersom vi ikke finner, tar og rettferdiggjør vår plass i organisasjonen.
Alle vil ha brukeren
For mange handler diskusjonen internt om hvem som «eier» brukeren. Før var det tilsynelatende bare kommunikasjonsfolk som var interesserte i brukeren. Nå er det vel knapt noen som ikke er opptatt av dette. Når hele virksomheter digitaliseres og all kontakt med brukere og kunder foregår gjennom digitale tjenester, er det en naturlig og etterlengtet utvikling. Men da er det også mange kommunikasjonsledere som må argumentere for hvorfor nettopp de, og ikke avdelingene for IT, utvikling eller markedsføring, skal ha hovedansvaret for nettsiden og de digitale tjenestene. Stadig flere nettredaksjoner organiseres nå ut av kommunikasjonsenheten og inn i f.eks. utvikling. Hva blir så igjen til kommunikatøren?
Digitale rådgivere
Kanskje vi skal gå fra å være kommunikasjonsrådgivere til digitale rådgivere. Svarene fra lønnsundersøkelsen viser at åtte av ti virksomheter er i gang med en digital endringsprosess som involverer kommunikasjonsenheten på en eller annen måte. Kanskje er det kommunikasjonsenheten som skal ta ansvaret for å drive de tverrfaglige teamene og prosessene fremover i organisasjonen? For kommunikatører har relevant kompetanse til å gjøre nettopp det: De er gode til å se helhetsbildet, til å se og forstå behov, til å kartlegge muligheter, utfordringer og konsekvenser, og til å få folk til å jobbe sammen. Ikke minst er det viktig at kommunikasjonskompetansen blir brukt når endringer skal gjennomføres og formidles både internt i organisasjonen og ut til omgivelsene.
Vil vi klare å ta denne rollen samtidig som kommunikasjonsfolk fortsatt bruker mest tid på å jobbe operativt og taktisk i stedet for strategisk? Kommunikatører skal selvfølgelig fortsette å produsere innhold og satse på egne kanaler. Men ikke alle virksomheter har muskler til å starte sitt eget mediehus. Da er spørsmålet om kommunikasjonsenheten kun blir leverandører til kanaler utviklet og drevet av andre, eller om det strategiske ansvaret også skal ligge hos kommunikasjonsavdelingen. La oss jobbe for det siste.
Relaterte innlegg
Her kan du lese andre innlegg av samme forfatter.
