Langt fra likelønn i kommunikasjonsbransjen
Det er større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i kommunikasjonsbransjen enn det er for kvinner og menn i hele arbeidsmarkedet under ett. Det til tross for at det er langt flere kvinner i kommunikasjonsjobber.
Therese Manus
Therese er daglig leder i Kommunikasjonsforeningen. Hun blogger fast på PR-prat.
Hele 67 prosent av Kommunikasjonsforeningens drøyt 4000 medlemmer er kvinner, og man skulle dermed kanskje tro at lønnsutviklingen for kvinnelige kommunikasjonsutøvere holdt tritt med mennenes. Likevel viser foreningens ferske lønnsstatistikk for 2016 at mennene i bransjen i snitt tjener 15 % mer enn sine kvinnelige kollegaer. I Aftenposten forrige uke skrev Kjersti Misje Østbakken fra Institutt for samfunnsforskning at kvinner i snitt tjener 88 kroner for hver 100-lapp menn tjener. Dermed kommer altså kvinnelige kommunikasjonsutøvere dårligere ut sammenlignet med sine mannlige kollegaer enn gjennomsnittet for hele arbeidsmarkedet under ett.
Ikke bare forskjell blant lederne
For all del, folk som jobber innen kommunikasjon tjener godt. Gjennomsnittslønnen for en kommunikasjonsrådgiver uavhengig av sektor og kjønn er 570 300 kroner. Men hvorfor tjener mennene i snitt så mye mer enn kvinnene? Det er lett å tro at det kan skyldes at menn dominerer i lederstillinger. Og det gjør de. Selv om menn kun utgjør 33 prosent av medlemsmassen til Kommunikasjonsforeningen, er 44 prosent av kommunikasjonsdirektørene og 38 prosent av kommunikasjonssjefene menn. Men, det alene forklarer ikke den store lønnsforskjellen, for den er minst like stor blant kommunikasjonsrådgiverne. Størst er den faktisk blant kommunikasjonsrådgivere i privat sektor hvor gjennomsnittslønnen til mennene i snitt ligger 16 prosent over kvinnenes, mens den for kommunikasjonssjefer og –direktører er henholdsvis 14 og 12 prosent høyere. I offentlig sektor er det også forskjeller, om enn mindre, med 6 prosent for kommunikasjonsrådgiverne og 8 prosent for kommunikasjonssjefene.
Kvinner høyest utdannet
Kommunikasjonsfolk er høyt utdannede mennesker. 41 prosent av medlemmene til Kommunikasjonsforeningen har mer enn fem års utdannelse, og kvinnene representerer hele 73 prosent av dem. Hvis utdanning var et kriterium for høy lønn, skulle dermed kvinnene vært lønnsvinnerne.
Størst forskjell for 40-åringene
Men helt fra kvinnene går inn i arbeidsmarkedet, tjener de litt mindre enn menn. Blant de unge utøverne, er det likevel små forskjeller mellom kjønnene. Startlønnen til unge menn og kvinner er ganske lik, men så skjer det noe. Etter passerte 30 år, vokser forskjellene og størst er den blant 40-åringene. Da tjener menn i snitt 13 prosent mer enn kvinner, og verst er det i privat sektor hvor gjennomsnittslønnen til mennene er så mye som 20 % mer enn kvinnenes.
Ikke nytt
Kommunikasjonsforeningen har siden 2007 gjennomført en årlig lønnsundersøkelse blant medlemmene. Det har i alle disse årene vært store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i kommunikasjonsyrker. Forskjellen bli heldigvis mindre, men at det innen noen stillingsgrupper og sektorer fortsatt er så stor forskjell som det, viser at vi fortsatt har en lang vei å gå. Nå er det på tide at arbeidsgivere står opp for sine kvinnelige kommunikasjonsmedarbeidere og sørger for at det blir lik lønn for likt arbeid.
Fakta om undersøkelsen: Kommunikasjonsforeningens lønnundersøkelsen ble sendt ut til alle medlemmer i arbeid i desember 2016. Undersøkelsen ble avsluttet i januar 2017 og det kom inn 1676 svar. Respondentene gjenspeiler foreningens medlemsmasse.
Innlegget ble først publisert på medier24.no