Med podkast på bunnlinja

Smarttelefonen gjør at tidslommene der vi ellers kjedet oss kan benyttes til å lytte, og dermed ha nyttig tidsfordriv tilgjengelig. Og med det åpner en ny mulighet seg for den som vil styrke sin merkevare: Å snakke rett inn i kundens hode.

Podkast er egentlig et gammelt fenomen. Vi har hatt dem her hjemme siden NRK sendte sin første allerede tilbake i 2005. Og selv om dette fortsatt er en nisjekanal, har formatet aldri vært mer aktuelt. Mye skyldes endringene i hvordan vi ellers forholder oss til TV, musikk og annen digital underholdning: Ikke-lineært, i fart, og via vår viktigste eiendel: smart-telefonen.

Fra Sony til Soundcloud

La oss starte med musikken. Det var nemlig gjennom musikken vi først lærte oss å konsumere innhold mens vi var «andre steder» og gjorde «andre ting». Sonys Walkman ga oss frihet til å lytte til musikk utenom hjemmet, og fikk sin naturlige etterfølger med Discman. Men det var først da Steve Jobs trakk sin iPod opp av baklomma at vi virkelig fikk en enkel, legal og kul måte å ta med oss musikken på veien. iPod’en flyttet etterhvert inn i smarttelefonen, og Spotify og Tidal ga oss music on demand. Det samme skjedde på TV-fronten, der Netflix og AppleTV utfordret tradisjonell lineær-TV og gjorde video on demand viktigere og viktigere. Vi forholdt oss i mindre grad til sendeskjemaer, men konsumerte det vi ville når vi ville det. Slik også med podcast.

NRK var fanebærer for podkasten, og de mest populære programmene kunne lyttes til også utenom ordinær sendetid, nå har vi nå en enorm diversitet i floraen av podkaster. Både de tradisjonelle mediehusene og andre kommersielle aktører har sine egne varianter. Når en ikke lenger må forholde seg til innpass i sendetider, produksjonen er rimelig og et ferdig etablert distribusjonsnett allerede eksisterer, er det både økonomiske og teknisk sett lavterskel å produsere sin egen podkast.

For mange er digital tilgjengelighet + tidsklemme = podkast. Det lyttes til podkast når en ellers ikke er så mottakelig for å ta inn informasjon fra en skjerm: i bil, på trening, når en rydder kjøkkenet, går tur med bikkja, men også når en jobber. Podkasten kan like mye være en faglig lytteropplevelse, der innholdet blir en del av den kompetansehevingen en hele tiden gjør på jobben.

Snakk rett til målgruppen

Men det er som med andre plattformer – podkasten er et fortjent medium, og leverer den ikke på innhold, vil ikke dette formatet fungere bedre enn de øvrige. Brukt som innholdsmarkedsføring der gjentatt plassering i lytternes bevissthet bidrar til å bygge omdømme har podkasten sin misjon. Slik Giæver og Joffen styrker VG, Aftenpodden er lyden av Aftenposten, og Innopodden viser nye sider ved Innovasjon Norge. Ved å lytte til disse stemmene får man en helt annen relasjon til virksomhetene enn bare ved å lese tekstene de skriver. Og gode relasjoner skaper lojalitet. Som ubevisst påvirker kunders valg.

Podkasten har ennå ikke fått noe stor utbredelse i lyttertall, men formatet er i vekst. Slik det ofte forholder seg i sosiale medier, kvalitet er mer interessant enn kvantitet. Av de som jevnlig lytter på podkast gjør det store flertall dette via headset, og er med det bevisst tilstede i lytteropplevelsen. Podkast er således i liten grad bakgrunnslyd, slik tradisjonell radio gjerne er, men en kanal der avsender kan snakke direkte til interesserte lyttere. Det vil dermed være en god direktekanal til lojale interessenter, som lytter nettopp for å høre hva du har å si. Og da trenger ikke nødvendigvis volumet være stort for at nytteeffekten skal bli stor.

Verdifull tilleggskanal

Få tjener i dag penger som direkte følge av podkast. Som med det vi ellers finner på internett er vi er vant til å få det gratis, og brukermassen er ikke stor nok til at det er en tilfredsstillende forretningsmodell å ta betalt for podkast. Noen produksjoner er reklamefinansiert, men det er et vanskelig format å få reklame til å fungere i, da podkaster gjerne blir konsumert mens en er opptatt med andre ting. Direkte konvertering er med andre ord neppe det du oppnår med å være kommersielt tilstede i en podkast.

Men når vi allerede vet at den er relativt ukomplisert og billig å produsere, og at den bidrar til økt kjennskap og oppmerksomhet rundt aktørenes øvrige tilstedeværelser, så er det verdt å se nærmere på formatet som en verdifull tilleggskanal. Med en hel mediebransje på jakt etter forretningsmodeller for å veie opp for fallende annonseinntekter og dyr distribusjon, er det kanskje ikke så rart at flere utforsker podkastens muligheter.

En god podkast kan bygge videre på den merkevaren en allerede har skapt, og også videreutvikle den. Og selv om NRK startet allerede i 2005 er det fortsatt tid til å eksperimentere med formen. Treffer du på formatet kan din podkast gi din merkevare den lojaliteten og det fortrinnet som gjør at du blir valgt også neste gang. Burde ikke du da lage podkasten som dine kunder lytter til på vei til jobben?