Men hva snakker du egentlig om? 3 råd til foredrag folk faktisk forstår.
Vi trenger eksempler for å forstå, men altfor ofte får vi bare overskriftene og stikkordene. Her er rådene som sikrer at du blir forstått.
Mina Gerhardsen er kommunikasjonsdirektør i Norad, foredragsholder på talerlisten.no og forfatter av bøkene "Å lykkes med taler" og "Å lykkes med media". Hun er fast blogger på PR-prat.
For litt siden satt jeg på et seminar og gledet meg til en forelesning om smarte byer. Da foredragsholderen takket for seg 20 minutter senere var jeg dessverre ikke spesielt mye klokere. Han hadde riktignok ramset opp et par byer som var smarte og han hadde en powerpoint-illustrasjon med en rekke ord på, som jobber, utdanning, sikkerhet, folkehelse og miljø.
Men han kom dessverre aldri fram til det sentrale poenget, nemlig hva en smart by er og hva som vil bli mulig i ganske nær framtid om vi tenker smart om by og bruker teknologi.
For å kunne engasjere og inspirere oss som hørte på, trengtes tillegget som ville gitt innholdet mening: Hva er en smart by? Hva er det noen har gjort allerede som er lurt og som gir resultater? Hva er det vi kan få til om vi bruker data og teknologi for å lage nye løsninger?
Dette synes jeg skjer ganske ofte. Overskriftene blir gjentatt i foredraget, men innholdet leveres ikke. Folk snakker om teknologisprang, robotisering og mulighetene som finnes i kunstig intelligens, men glemmer å fortelle hva disse mulighetene faktisk er.
Det handler om å få det konkret. Vi trenger eksemplene og bildene for å forstå. Detaljene er det som gjør det interessant.
Det er når vi får høre om løsninger der sensorer kan styre når lyset skal på i bygget eller som varsler renholdsselskapet om når søpla må tømmes, at det begynner å få form. Det er historien om legen som kan operere på en pasient på sykehus et helt annet sted i landet som lar oss forstå hva robotteknologien kan gi oss om kort tid. Eller det er planen om bruken av stordata for å se hvor vi faktisk forflytter oss, slik at transporttilbudet kan tilpasses, som viser hvordan ting kan gjøres smartere når vi bruker data og teknologi. Og forklar at velferdsteknologi handler om praktiske løsninger som gjør at folk kan bo lenger hjemme, fordi stekeovnen skrur seg av automatisk og lyset går på når det er tid for nattlig toalettbesøk.
Vær konkret
Når jeg skal hjelpe andre med å få fram et budskap, har jeg derfor ofte dette som kontrollspørsmål: Men hva snakker du egentlig om?
Det handler om å få det konkret. Vi trenger eksemplene og bildene for å forstå. Detaljene er det som gjør det interessant.
Presentasjoner om teknologi er ikke en egen nisje som skiller seg ut, denne utfordringen gjelder mange. Det er synd når viktige satsinger også ender som overskrifter, ikke innhold som gir mening.
Norge har siden 2007 bevilget opp til tre milliarder kroner årlig over bistandsbudsjettet til det internasjonale arbeidet for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse. Men hva snakker vi egentlig om? Jo, det er for eksempel satellitter som brukes for å overvåke skogen i Brasil, for å sikre at avtaler om skogvern holdes eller det kan være opplæring av skogvoktere som kan passe på at snikskyttere ikke tar skogelefantene. Uten elefantene vil nemlig regnskogen i Gabon dø ut. Det er dit vi må, til skogvokter-og elefantnivå, for at folk skal forstå hva disse pengene går til.
Tre råd for å få et tydeligere budskap
Å kommunisere godt handler om å både informere og inspirere. Å lykkes med det er vanskelig dersom tilhørerne ikke får tak i temaet som presenteres.
Her er tre råd for å sikre at du blir forstått:
1. Forklar begrepene
Foredraget ditt blir ikke dårligere av at du tar deg tid til å forklare fag-og spesialuttrykk. Gi deg selv tid til de 2-3 setningene om «tingenes internett» eller «pulsmåling av arbeidsmiljø» som gjør at folk forstår hva du snakker om og dermed kan henge med i videre argumentasjon for en løsning.
2. Vær konkret
Kom deg forbi overskriften og videre til detaljene som illustrerer det du snakker om. Det spesifikke er alltid mer interessant å høre om enn det generelle. (Så får du heller legge til noen forbehold, om det trengs).
3. Bruk eksempler og historier
Vår evne til å ta inn kunnskap er mye større om vi får fortalt en historie enn om det er ren fakta. Vi trenger de knaggene historier og bilder gir oss. Kan du hente inn noen eksempler på folk eller noe om folk til temaet ditt? En historie om noen med en god ide, en relevant erfaring eller et spennende resultat – eller noe om hvordan dette berører folk?
Kom deg ned i materialet ditt og hent fram elefanten, sensoren og legeroboten – da vil folk lytte, lære og bli engasjert i det du sier.
