Rett skriving
Når Språkrådet setter rettskrivning «på dagsorden», kan «noen og enhver» trå feil. For vi kan ikke «stikke under en stol» at enkelte skrivemåter og uttrykk brukes «i hytt og pine», og det «til gangs».
Erlend Lønnum. Kommunikasjonsrådgiver i Språkrådet og redaktør for Språknytt. Blogger fast på PR-prat.
Feilene ovenfor er i ferd med å fortrenge de riktige uttrykksmåtene: på dagsordenen, noen hver, stikke under stol, i hytt og vær og til gagns. Undersøkelser av avisspråket viser at de rette variantene står stadig sjeldnere på trykk.
Ingen "skjøttkaker" i ordbøkene
Ikke alle lar seg provosere av språkfeil, men det er ingen tvil om at rettskrivning engasjerer. Det merker vi i Språkrådet hver eneste dag.
Språkrådet fastsetter den offisielle rettskrivningen. Slik unngås kaos i ordrekkene. De ordene språkbrukerne velger, fortjener nemlig en felles ramme. Slik kan Språkrådet vise til fasiten – til ordbøkene våre – og be folk bruke dem i sin daglige omgang med språket.
Skal vi så «ta sterk avstand fra» skrivefeil og misforståtte ordvalg? Vi bør i hvert fall velge bort adjektivet sterk og satse på adverbet sterkt, selv om bare én av to avisskribenter gjør det i praksis i dag. For også her finnes det en fasit – en grammatikk, en ordliste, en tradisjon – som forteller oss hva vi skal skrive og ikke skrive. Og det er det heldigvis mange som har skjønt, for de digitale ordbøkene våre blir brukt mer enn noen gang. Språkhjelpen er nemlig bare noen tastetrykk unna.
Ordbøkene kan ikke hjelpe oss med rett bruk av skilletegnenes konge, kommaet.
Så var det kommaet, stakkars
Men ordbøkene kan ikke hjelpe oss med rett bruk av skilletegnenes konge, kommaet. Kommaet er, tro det eller ei, gjenstand for mye oppmerksomhet. Hør bare hva en språkrådgiver kan bli utsatt for på fest:
– Hva driver du med, da? spør de feststemte.
– Jeg jobber i Språkrådet, svarer jeg stolt.
– Å, da må du hjelpe oss i en diskusjon vi har: Hvorfor er det komma i Hei, Språkrådet, men ikke i Kjære Språkrådet?
Og det stopper ikke der:
– Skal det være og eller å i vel å merke? Heter det de som eller dem som? Og når er det egentlig riktig å bruke i forhold til?
Da er det bare å takke for tilliten, svare etter beste evne og glede seg over at språkspørsmål ikke alltid handler om politikk og rettigheter, men også om såkalt korrekt språkbruk – fra et ørlite komma til en finurlig setningsknute.
I hverdagen er det nemlig riktig språkbruk vi i Språkrådet oftest får spørsmål om. Tusenvis av nordmenn lurer på om ord skrives sånn eller slik, om ord stammer herfra eller derfra, om setninger er grammatisk korrekte, om uttrykk er kurante, og så videre. Og da kan vi som regel vise til den store svarbasen vår på nett, siden vi trolig har svart på lignende spørsmål tidligere, det være seg om og eller å, de eller dem eller komma eller ei.
Fra alvor til spøk
Tenk om språkdirektøren gikk ut og sa, for eksempel den 1. april:
– Vi har i lengre tid sett at færre og færre respekterer kommareglene, så det er helt i pakt med folkemeningen at reglene oppheves. Regjeringen arbeider for «et enklere Norge», og da gjør vi vårt ved å fjerne kommareglene.
Jeg er ganske sikker på at flere ville ha gått på en slik spøk, siden såpass mange synes at kommaet er så brysomt. Men kommareglene står fast og er en viktig del av vår offisielle rettskrivning.
Hvis du er usikker på om tegnsettingen din duger, må du gjerne ty til språkrådet.no. Der finner du mye informasjon om klart, godt og riktig språk – altså om langt mer enn kommatabber og typiske skrivefeil i avisene.
Det er ikke så lett å holde styr på bokstavene i ord vi ikke kjenner bakgrunnen til.
Mer folkeopplysning, takk
En annen type ord som skaper hodebry for skribenter, er fremmedordene. Det er ikke så lett å holde styr på bokstavene i ord vi ikke kjenner bakgrunnen til. Med jevne mellomrom forekommer skrivemåtene «grafitti» (feil) for graffiti (riktig), «potensiale» for potensial, «satelitt» for satellitt og «priviligert» for privilegert.
Så er det mange som spør seg hvorfor annullere skal ha to l-er når akselerere har én, og hvorfor hovedsakelig skal skrives med e, når saklig skrives uten? Det er det gode grunner til, og de kan forklares der plassen tillater det. Men det er fristende å gjøre det enkelt og gi det svaret mange faktisk ønsker å høre:
Det bare er sånn!
