6 tips til en effektiv formidling av klimabudskapet
Formidling av forskningsresultater til mannen i gata kan skape flere kommunikative utfordringer. Hvilke grep bør du ta?
Anne Bergvad, leder for kommunikasjonsbyrået Retorika. Hun er fast blogger på PR-prat.
Klimabudskapet skaper en stadig mer oppildnet debatt. Engasjerte unge streiker og krever handling. Det har aldri vært viktigere at resultatene fra klimaforskningen tas seriøst. Likevel preges debatten av motstridende budskap, og klimaskeptikerne er en liten, men ikke ubetydelig gruppe. Her er mine seks tips til politikere, forskere, miljøorganisasjoner og andre som vil nå frem med et forskningsbasert klimabudskap:
1. Finn ut hvem klimaskeptikerne er
Forskningsrapportene klimabudskapet baserer seg på, er skrevet av forskere, for forskere, og med språk og et ordforråd som ofte ikke er tilgjengelig for folk flest. Derfor må du tilpasse.
For å nå frem må du finne ut hvem klimaskeptikerne er. Det er dem du skal overbevise.
Som alltid er det viktig å kjenne målgruppen og det kan ha god nytteverdi å danne seg et bilde av hvem de ulike målgruppene er, hvilke interesser, fagbakgrunn og behov de har.
Er han opptatt av å lete etter kildene klimabudskapet baserer seg på? Kjenner hun klimaforskningen og vokabularet godt? På hvilke plattformer søker de mer informasjon og når på døgnet er de mottakelige for å lese om klimasaker?
For å nå frem må du finne ut hvem klimaskeptikerne er. Det er dem du skal overbevise.
2. Hva må leserne forstå
Hva trenger mannen på gata å få vite fra klimaforskningen for å kunne stole på at klimapolitikken bygger på riktige premisser? Det er essensielt å finne ut av hva leseren ønsker å få ut av teksten. Hva er viktig for leseren?
I forskningsrapporter kan teoretisk bakgrunn og metode være vel så viktig som funnene, men når forskningen skal formidles, er leseren mest interessert i egne interesser. Mens noen er opptatt av å kunne lete videre i kildematerialet, kan andre være mer opptatt av å få en god utdypende forklaring på klimaendringene.
3. Ta vare på troverdigheten
For å bli trodd må du kunne fremstå fornuftig, legge alle kortene på bordet og ha en høy etisk standard. Det er dermed ikke er bare bare å kjøre rundt i dyre yachter eller seile inn til klimatoppmøtet med privatfly når man snakker om klima, helse og mat. Formidlerne blir målt etter hva de selv gjør. Når sender ikke lever etter det han forkynner, svekker det også budskapet.
Gjennom å gradere hvor sikker du er i din sak, gir du større tyngde og troverdighet til de påstandene du ønsker skal veie tyngst.
Det er dessuten mange som tviler på at forskning kan og bør ha en absolutt definisjonsmakt. Men forskning søker å opplyse, finne svar, skaffe til veie kunnskap, og samtidig holde god kvalitet og standard. Å poengtere at forskning pågår for folkets skyld og vil føre verdenssamfunnet videre, kan være en brobygger.
Det kan dermed være viktig å argumentere for forskningsresultater helt eksplisitt. Det kan lønne seg å forklare og vise til selve forskningsmetoden og teorien som grunnlag når du beskriver forskningsresultatene.
4. Vær nyansert
Gjennom å gradere hvor sikker du er i din sak, gir du større tyngde og troverdighet til de påstandene du ønsker skal veie tyngst. Forskningen kan aldri være helt sikker, og det bør du si noe om når du presenterer funn.
Ved å diskutere ulike typer forskningsresultater opp mot hverandre og være åpen om at det er flere motstridende resultater og meninger der ute, kan leserne selv aktivt delta i prosessen med å finne kunnskap. Dermed skapes det nærhet til forskningen og troverdighet rundt resultatene. Slik kan leseren ha en sjanse til å konkludere selv og også kjenne seg mer overbevist.
5. Balanser logos-appellen og patos-appellen
Det fine med et budskap med en sterk patos-appell er at det enten provoserer, gleder eller skremmer. Da skaper du engasjement og debatt. Men du bør variere på de retoriske appellene. Unngå å krisemaksimere sakene for ofte. Det blir som å rope «ulv» flere ganger, som på sikt svekker hele budskapet og gjør det mindre troverdig. Da når du ikke frem. Uttrykk saken heller flere ganger ved å balansere både patos og logos.
Hvis du ikke har kilder, er det i seg selv en god grunn til å ikke å stole på det du sier.
6. Sørg for solid argumentasjon
Mye av klimabudskapet preges alt for ofte av påstander. Kanskje er det viktigste suksesskriteriet for å nå ut med klimabudskapet å være grundig i formidlingen. Ved å forklare, utdype problemstillingene og begrunne påstandene. De fleste som diskuterer klima er enige om at det skjer klimaendringer - men er de menneskeskapte? Er det nødvendig å gjøre grep? Hvorfor? Hvilke?
En viktig del av dette arbeidet er å gjøre kildene dine tilgjengelige. Hvis du ikke har kilder, er det i seg selv en god grunn til å ikke å stole på det du sier. Ved å skaffe til veie gode, relevante kilder, sikrer du at leserne kan søke etter mer informasjon når de er i riktig modus og mottakelige for budskapet.
Lykke til!
