Humoristisk, personlig og hyppig

- Sosiale medier har løftet frem nye stemmer i den offentlige samtalen. Både backbenchere i politikken og ferske samfunnsdebattanter som behersker de sosiale mediene har klart å bryte gjennom og bygge seg opp, så det lar seg jo gjøre, sier statsviter Ingrid Rogstad fra Universitetet i Oslo.

Hvilket innhold blir sett og delt?

Rogstad deltok på en debatt i Bergen onsdag denne uken, arrangert av Kommunikasjonsforeningens lokallag i Hordaland Sogn og Fjordane sammen med Nordiske Mediedager. Her la hun også frem noen av funnene hun har gjort. Blant annet om hva som faktisk fungerer. Dette er listen over hva som kjennetegner innholdet som blir sett og delt i sosiale medier:

• Gode, korte formuleringer
• En personlig stil – men ikke nødvendigvis personlig innhold
• Aktuelle temaer
• Humor eller sarkasme

- I tillegg bør man bygge nettverk og være ”på”: oppdatere hyppig, ha en fremoverlent holdning og være interaktiv, tilføyer Rogstad.

Hvilke kanaler har mest gjennomslag?

Kanalvalget er selvsagt også sentralt for hvorvidt man klarer å bryte gjennom støyen.

- I en valgkamp tror jeg ikke de politiske partiene når flytvelgerne på Snapchat og Instagram, for å si det sånn. Jo smalere medium, jo mer sannsynlig er det at du snakker til menigheten, sier Rogstad.

Hun anbefaler ikke bare politiske partier, men alle aktører å prioritere de kanalene der de når flest.

- Det er bedre å konsentrere seg om å ha en skikkelig god Facebook-side enn å ha ørten ulike profiler som man bare har tid til å prioritere halvveis.

Facebook til folket, Twitter til journalistene

Debattdeltager Karina Asbjørnsen, rådgiver for byrådsleder i Bergen, forteller at de gjør nettopp det:

- Vi bruker nesten alt på Facebook, der vi oppnår mest. Facebook har en åpenbar betydning for å nå folk med politisk kommunikasjon. Men det er klart at vi også der når primært de som allerede er for oss – samt de som hater oss, ler hun.

Bergens Tidendes-journalist Pål Andreas Mæland var også i panelet, og han var ikke i tvil om at det er i et annet av de sosiale mediene han finner flest ideer og kilder:

- Det er primært på Twitter det kommer noe interessant fra politikere og partier. Instagram har vært helt bortkastet, der kommer det bare pene bilder. Noe av det samme gjelder for Snapchat – det er lite informasjon som kommer der, påpeker han, og legger til at i neste omgang er det redaksjonen som forsøker å trenge gjennom støyen på sosiale medier:

- Vi jobber mye med å skape delbare bilder, titler og ingresser – dette har endret måten vi jobber på.

Også politisk kommentator i Dagbladet, Marie Simonsen, fortalte at hun anser Twitter som en svært god kanal for nyheter fra blant annet politikere og akademia. Hun advarte imidlertid med et smil sine jevnaldrende mot å kaste seg på de yngre sosiale mediene uten videre. Samtidig mener hun mange bommer ved å hyre inn unge folk til å ta seg av eksempelvis Snapchat - uten at de har den fagkunnskapen som er nødvendig uansett hvilken kanal det gjelder.