Bekymret for falske nyheter

Hun presenterte ulike forklaringer på hvorfor falske nyheter formidles.

Det kan selvsagt skyldes et ønske om å påvirke. Men det kan også være så enkelt som at noen ønsker å teste om de klarer å få spredt ”nyheten” eller ønsker å provosere. Noen ganger kan det skyldes slurv og manglende faktasjekking. I økende grad skyldes det imidlertid nettsteder som produserer falske nyheter for å få økt trafikk, som igjen gir større annonseinntekter. Særlig i Øst-Europa har det vært en fremvekst av slike nettsteder.

Spres med sterke følelser

- Det som spres lettest på nett, er det som fremprovoserer sterke følelser og det som er i tråd med vår identitet. Klarer man å treffe med begge disse på en gang, har man en veldig potent miks. Og det er gjerne lettere å få dette til hvis du konstruerer falske nyheter, påpekte Aalen.

Hun presiserte at det er en glidende overgang mellom det som er sant og falskt.

- Mellom disse to ligger alt det som er diskutabelt, villedende, vridd eller manipulert, det som har snev av sannhet og så videre, påker hun.

Men hva gjør man så, i møte med det som er manipulert, villedende - eller rett ut ikke sant?

- Faktasjekking av nettsaker har egentlig en lang historie, blant annet på snopes.com, og får nyere tilskudd nå, som Faktisk.no. Man kan også forsøke å møte falske nyheter med god, nøktern, solid journalistikk. Problemet er at rettinger og god, nøktern journalistikk ikke spres like godt.

Lovregulert

Styreleder i Kommunikasjonsforeningen, Nils Petter Strømmen, påpeker at det er endel som bør være selvsagt for alle kommunikatører, nemlig at man sørger for å være kildekritisk og å sjekke fakta i alt man formidler og videreformidler. I foreningens profesjonsetiske regelverk står det at medlemmene skal være sannhetssøkende. De skal aldri bevisst gi uriktige opplysninger eller holde tilbake informasjon som ikke er taushetsbelagt.

I tillegg viser Strømmen til at lovverket regulerer ganske godt mye av det kommunikatører gjør.

- Markedsføringsloven hindrer oss i smøre for tjukt på, og pålegger oss å være tydelige på hvilken agenda vi har. Offentlighetsloven og Kommuneloven pålegger kommunikatører i det offentlige å gi en fullstendig fremstilling av virkeligheten.

- Innholdsmarkedsføring hører også hjemme i debatten om falske nyheter, slik debatten har utviklet seg til å handle om kampen om sannheten. Denne typen innhold er reklame og må merkes som det, slik at det ikke fremstår som nyheter. Og påstandene i all markedsføring må kunne dokumenteres, påpeker Strømmen.

Bekymrer kommunikatørene

I Kommunikasjonsforeningens medlemsundersøkelse kommer det frem at de fire etiske problemene medlemmene i størst grad opplever i sitt arbeid, er relatert til åpenhet, ærlighet, forholdet til mediene og innholdsmarkedsføring.

- Våre medlemmer gir klart uttrykk for at de bekymrer seg for utviklingen som var tema for dagens frokostmøte. Det viser både medlemsundersøkelsen vår og oppslutningen her i dag. Dette er svært gledelig og et godt utgangspunkt for å bidra til en opplyst og faktabasert offentlig samtale - noe som bør være et mål og en rettesnor for alle profesjonelle kommunikasjonsfolk, sier Nils Petter Strømmen.