Hva slags kommunikatører utdanner vi?
Universiteter og høyskoler forventes å fremelske reflekterte og samfunnsbevisste kommunikatører. En ny studie viser imidlertid at den mest bruke pensumlitteraturen internasjonalt i liten grad oppfordrer til refleksjon.
Tor Bang
Førsteamanuensis, Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI
I opplæringsloven, som gjelder for grunn- og videregående skole, er skolen pålagt å legge til rette for at elever skal kunne få utvikle seg til gagns, altså kreative, etisk bevisste, meningssøkende og vel integrerte mennesker. I mitt virke, som forsker, lærebokforfatter og foreleser på Handelshøyskolen BI, må jeg ha en tilsvarende samfunnskontrakt i bakhodet. I våre roller forventes vi å skulle fremelske reflekterte, samfunnsbevisste kandidater, trygge i sine roller, som kan bidra til å gjøre verden litt bedre.
Hva med pensumlitteraturen vi bruker for å virkeliggjøre slike formål?
I «Reflections on the absence of formal reflections in public relations education and practice», publisert i Public Relations Review 44 (2018), undersøker den newzealandske forskeren Pip Mules i hvilken grad læreboklitteratur legger opp til at studenter skal bli bevisste og utvikle sine evner til kritisk refleksjon.
Lite refleksjon
Egenrefleksjon og evne til kritisk tenkning bør være integrert i utdannelsen i enhver profesjonell standard og yrkesutøvelse. Slik tenkte Mules da hun undersøkte ti av de mest brukte angloamerikanske lærebøkene på den globale utdanningsarenaen. Bøkene var skrevet av akademikere, hvorav noen tidligere praktikere: europeere, briter, amerikanere, og folk fra Oceania, og utgitt mellom 2009 og 2017. Målgruppen var bachelorstudenter.
Mules undersøkte om bøkene inneholdt kapitler, eller i det minste avsnitt, om refleksjon, og som kommer til uttrykk gjennom nøkkelbegreper som ville vise at læreboken legger opp til nettopp det.
Pensumlitteraturen fokuserer på instrumentelle, målbare resultater etter en kampanje eller en aktivitet.
Med ett unntak inneholdt ingen av lærebøkene referanser til kritisk tenkning eller reflekterende praksis: Den britiske forskeren Jacqueline L’Etang danner unntaket. Hun berører viktigheten av kritisk refleksjon i Public relations: Concepts, practice and critique (2009). L’Etang avslutter hvert kapittel med et selvsentrert, kritisk spørsmål, som «Ønsker jeg å representere en organisasjon, en sak eller et produkt som går på tvers av mine personlige verdier?». L’Etangs vektlegging av etiske utfordringer i kommunikasjonsprosesser er et viktig bidrag til overlevering av innsikt, ifølge Mules, og, dermed også til å utvikle fagfeltet i en etisk forsvarlig retning.
Produktorienterte håndbøker
Hva med den øvrige litteraturen? Pip Mules fant at den var fokusert på utfall, altså instrumentelle, målbare resultater etter en kampanje eller en aktivitet. Mules beskriver den produktorienterte litteraturen som håndbøker, noe også forlagene gir uttrykk for i sine baksidetekster, og forfatterne i sine undertitler: «how-to guides for students and practitioners», «suitable for aspiring practitioners» og «how to develop an effective PR campaign».
Er L'Etangs bok ikke anvendbar for det praktiske livet? Nei, Pip Mules mener at den gir dyp innsikt både i prosess og utfall. Hennes bok er en indirekte kritikk av litteratur som først og fremst er rettet mot strategiske prosesser som kun tar instrumentelle hensyn, eller som ikke tar klientens eller et videre sosialt perspektiv, for den saks skyld.
Denne artikkelen handler om en studie av engelskspråklig litteratur. Hvordan det står til på det norske markedet? I Norge har vi ennå en relativt omfattende nasjonal bokproduksjon, så lenge det varer. I Peggy Brønn, Øystein Bonvik og undertegnedes lærebok En innføring i PR (Fagbokforlaget, 2015) kunne vi sikkert ha brukt flere kvalitative, vurderende begreper. Vi har ganske omfattende avsnitt, endog kapitler, om etikk, profesjonsansvar og god praksis. Men, med fasit i hånd, vi kan sikkert bli bedre.
Kilder:
Pip Mules (2018). Reflections on the absence of formal reflection in public relations education and practice. Public Relations Review 44 (2018) side 174–179.
L’Etang, J. (2009). Public relations: Concepts, practice and critique. London: Sage Brønn,
P., Bonvik, Ø. og Bang, T. (2015). En innføring i PR. Teori, prosess, praksis.
