Korona-kommunikasjon: Ikke en spurt, men en maraton
Åpenhet om usikkerhet, innhamring av hoste- og håndhygiene og daglige oppdateringer. Undersøkelser viser at helsemyndighetenes kommunikasjon når frem. Folkehelseinstituttet er klare for kommunikasjonsmaraton, TV 2 innfører reiserestriksjoner for å ivareta samfunnsansvaret, mens forskere studerer pandemi-retorikken.
- Vi har lært fra tidligere pandemier at man ikke bør være for bastant, sier kommunikasjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, Christina Rolfheim-Bye (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix)
- Det har vært et stort medietrykk, med en topp i slutten av januar og en ny topp akkurat nå, forteller Folkehelseinstituttets (FHI) kommunikasjonsdirektør Christina Rolfheim-Bye. Bare på de 25 minuttene hun snakker med oss, får hun tre andre telefoner om koronavirus.
- Akkurat i disse dager er trykket så stort at vi ikke har klart å ta unna alle henvendelser. Det er fagfolk hos oss som svarer på spørsmål fra mediene. Disse har jo først og fremst smittevernfaglige oppgaver å ta seg av i dette utbruddet. For at fagfolkene skal få tid til å utføre jobbene sine, har vi innført et daglig pressemøte for dem på slutten av dagen. Der kan all presse møte dem og få den samme tilgangen. I tillegg legger vi ut en oppsummerende nettsak daglig, forteller Rolfheim-Bye.
Ukentlige effektmålinger
Kommunikasjonsdirektøren leder en gruppe med mellom fem og ti kommunikatører i Folkehelseinstituttet som jobber utelukkende med korona-utbruddet.
- Min jobb som leder for dette arbeidet er å ha en oversikt over både aktuelle temaer i media og faglige oppdateringer. Jeg setter opp en turnus som gjør at vi klarer å opprettholde arbeidet i lang tid fremover. For dette er en maraton vi er i gang med, ikke en spurt, sier Christina Rolfheim-Bye.
Hver uke gjør Helsedirektoratet befolkningsundersøkelser der de undersøker om publikum vet hva de skal gjøre selv i en pandemi, da spesielt om hvordan kontakt med helsevesenet skal foregå, samt hånd- og hostehygiene.
Undersøkelsene viser at befolkningen i stor grad har fått med seg dette nå, forteller Rolfheim-Bye.
Følger åpenhetsprinsipp
Hvordan opplever Folkehelseinstituttet pågangen og oppslagene i mediene?
- Pågangen er massiv, hele tiden og hver dag. Det gir oss noen utfordringer med kapasitet, men jeg synes dialogen med media har gått bra så langt, sier Rolfheim-Bye.
- Mediene stiller gode spørsmål og opptrer ryddig. Det er vårt inntrykk at de er genuint opptatt av å formidle informasjonen så korrekt som mulig. Og når vi selv går ut med at vi må forberede oss på flere scenarier på at mellom 20 og 70 prosent av befolkningen kan bli smittet, avhengig av hvordan mottiltak gjøres, så er det klart at vi gjør det vitende om at noen medier kommer til å slå opp tallet 70 prosent, slik VG gjorde. Men vi gjør det på grunn av åpenhetsprinsippet vårt om at vi skal fortelle ting slik som de faktisk er, slik at befolkningen vet at vi forteller alt vi kan, sier Rolfheim-Bye.
Har dere i Folkehelseinstituttet forandret strategi for kommunikasjonen underveis som dette har utviklet seg?
- Vi har holdt oss til noen grunnprinsipper hele veien. Spesielt om å være åpne og raske med å kommunisere. Men nå er det fortsatt forholdsvis tidlig i smitteutbruddet, og vår kunnskap om smittemåter, varighet, om man kan smittes flere ganger og så videre, utvikler og forandrer seg hele tiden. Derfor vil også våre råd forandre seg etter hvert som vi får mer kunnskap. Så vi må være åpne om usikkerheten som finnes. Vi har lært fra tidligere pandemier at man ikke bør være for bastant, sier kommunikasjonsdirektøren i FHI.
Forsker på pandemi-retorikk
Forskningsprosjektet «Retorikk om pandemi: Risikokommunikasjon i et endret medielandskap»startet i fjor ved Universitetet i Oslo (UiO). Det varer til 2023 og tar for seg offentlige myndigheters kommunikasjon om risiko for pandemi i Skandinavia. Professor Øyvind Ihlen, var initiativtager og leder forskningen.
- Skal man få forskningsmidler, er det lurt å se på samfunnsproblemer og hvordan kommunikasjon kan bidra til å løse dem, sier Ihlen.
Det var nærliggende å se på retorikk i en pandemi og hva som skjer når stadig flere mennesker bruker sosiale medier som sin viktigste nyhetskilde. Hva blir den retoriske situasjonen for risiko- og krisekommunikasjon når tradisjonelle medier mister terreng i forhold til sosiale medier?
Det Ihlen og hans kolleger i prosjektet, som består av forskere fra UiO, Roskilde og Ørebro, skal forske på, er innholdsstrategier og kanalbruk. Nå er det tillit som settes i spill.
Mer falske nyheter og konspirasjonsteorier
- Tidligere pandemier har ikke hatt den ekstra omdreiningen som vi har nå, siden omfanget av sosiale medier, falske nyheter og spredning av konspirasjonsteorier har økt betraktelig siden forrige utbrudd. Det oppfatter jeg som nytt denne gang. Det skjedde til en viss grad også under ebola- og zika-utbruddene, men det er mye mer omfattende nå, sier Øyvind Ihlen
Han og kollegene er såpass tidlig i forskningsprosjektet at det ikke kan trekkes noen konklusjoner, men visse tendenser peker Ihlen likevel på:
- Det er mitt bestemte inntrykk at kommunikasjonen rundt virusutbrudd av denne typen har utviklet seg fra tidligere tilfeller. Det er også mitt inntrykk at tempoet er skrudd kraftig opp de senere årene. Samtidig er det interessant å se representanter for pressen kritisere andre deler av pressen for sensasjonelle oppslag om dette utbruddet, slik for eksempel Aftenposten-kommentator Joacim Lund gjorde overfor VGs oppslag om at 70 prosent av befolkningen kunne bli smittet av koronaviruset, sier Ihlen.
Beredskap på Facebook
Forskning på risikokommunikasjon sier at man skal være åpen om usikkerhet som finnes, og usikkerheten rundt korona-pandemien vil ifølge FHIs kommunikasjonsdirektør være der en stund til. Det er for eksempel en konstant usikkerhet om hvor mange som faktisk er smittet, siden det ikke er sikkert at alle smittetilfeller blir rapportert inn.
Også retorikkforsker Ihlen henviser til forskningslitteratur om risikokommunikasjon, og den sier at hvis man velger å være til stede i sosiale medier, må man ha ressurser til å svare på spørsmål og kommentarer. Man bør ikke la kritiske spørsmål stå ubesvart eller fjerne dem. Det kan skape harme og skepsis.
Folkehelseinstituttet bruker sin facebook-side til å få tettere kontakt med befolkningen.
- Vi ville ikke bruke Facebook til å dele saker om korona før vi visste at vi kunne håndtere selve dialogen ordentlig. Så når vi nå legger ut saker om korona, så har vi noen klare til å svare på spørsmål og kommentarer en tid fremover. Siden er også en glimrende lyttepost for å fange opp om informasjonen vi legger ut er forståelig og for å høre hva befolkningen er opptatt av og lurer på, sier Christina Rolfheim-Bye.
Beskytter allmennkringkasteren
En virksomhet som var raskt ute med informasjon om korona og smitteforebygging, var dansk-baserte Egmont, som i Norge blant annet omfatter Egmont Publishing, TV 2 og Nordisk Film.
- Vi har nøye fulgt myndighetenes anvisning i de landene vi er i. Etter at det første tilfellet av koronavirus i Norge ble offentliggjort om kvelden den 26. februar, sendte vi morgenen etter informasjon til alle medarbeidere i hele Egmont, forteller Line Aarsland, Vice President, Corporate Communications & Public Affairs i Egmont.
Informasjonen inneholdt retningslinjer om hvordan medarbeiderne skulle forholde seg til sykdomssymptomer og hvordan de kunne bidra til å begrense smitte.
- Vi forholder oss generelt til de anbefalingene som helsemyndighetene har sendt ut, og vi har sendt ut gode råd og lenker til alle medarbeidere, forteller Aarsland.
Egmont har innstilt alle reiser til Kina og innstiller mer reisevirksomhet hvis nødvendig, samtidig som alle medarbeidere som har vært i et risikoområde skal jobbe hjemmefra de neste 14 dagene.
- Vi anser at TV 2 som allmennkringkaster har et spesielt samfunnsansvar for å holde befolkningen oppdatert. For å sikre driften der har vi valgt å innstille all reisevirksomhet mellom hovedkontoret og andre steder, med mindre det er svært forretningskritisk, sier Line Aarsland i TV 2-eier Egmont.
Egmont bruker Workplace, med en funksjon som sikrer at beskjeder når alle medarbeidere, samtidig som alle får beskjed via e-post og telefon når det er kommet viktige oppdateringer. Det er viktig ved risko- og krisekommunikasjon.
- Vi opplever at både norske og danske myndigheter har kommunisert klart og raskt, men vi er også bevisste på at dette er generell informasjon rettet mot offentligheten, så vi må tilpasse budskapene til våre lokale forhold, sier Line Aarsland i Egmont.
Siste saker
Har du lest disse?
Medlem
