Ny forskning: Vaksinere, problematisere, kommunisere

Skrevet av:

Øyvind Ihlen. Professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.

Vis mer Vis mindre

Utrullingen av covid-19-vaksinen er i full gang. Helsemyndighetenes undersøkelser viser økende oppslutning. I november sa 65 prosent (N=650) at det var sannsynlig at de ville ta vaksinen. I januar var det tilsvarende tallet økt til 83 prosent (N=699). Det er likevel et stykke igjen til nivået på oppslutningen om barnevaksinasjonsprogrammet. I en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet om dette sa 96 prosent at de anså vaksiner som viktige (N=2169) (Steens et al, 2020).

Driverne for skepsis

I prosjektet Pandemisk retorikk, so­siale medier og tillit (PAR-TS), som jeg leder, har forskere ved Institutt for samfunnsforskning sett nærmere på hvem som nøler, og hvorfor. Det viser seg at det er særlig kvinner, de i risikogruppa og de bekymrede som sier at de er redde for bivirkningene av vaksinen, og som ikke føler seg overbeviste om at vaksinen er utviklet på forskriftsmessig måte.

To langt mindre grupper skiller seg også ut. Den ene består hovedsakelig av bekymringsløse menn som mener det er så lite smitte i samfunnet at det ikke er nødvendig med vaksine, eller at det er naturlig immunitet som gjelder (14 prosent, N=1106). Den siste og desidert minste gruppa er de som stoler mer på alternative behandlingsformer, eller som mener vaksiner ikke er forenelig med verdigrunnlaget deres (4 prosent).

Tilliten til vaksiner gir seg ikke selv. Ettersom de er så sentrale for folkehelsa, finnes det også masse forskning om vaksiner og kommunikasjon. Et av de sentrale poengene fra denne litteraturen er at det ikke nytter å dumpe en masse data i fanget på folk. Det er ikke nødvendigvis mangel på informasjon som fører til skepsis. Første steg er derfor å forstå driverne slik som vi gjør i PAR-TS prosjektet. Neste steg er å skille ut viktige prinsipper for å kommunisere for å bygge tillit.

Tillit og troverdighet forhandles

Sosiale medier renner over av memer som latterliggjør dem som er skeptiske til vaksiner. Det er lett å konstatere at dette er et dårlig utgangspunkt for kommunikasjon med denne gruppa. Nøling er høyst legitimt, kanskje spesielt i forbindelse med nye ting. Covid-19-vaksinene er utviklet på rekordtid. Det ville være rart om det ikke fikk folk til å tenke seg om to ganger. All nøling er ikke antivaksine. Vaksineholdninger kan spres ut over et kontinuum fra full avvisning til full aksept.

Men igjen: Det er forskjell på hvorfor folk er usikre. Derfor kreves det skreddersøm. For noen grupper er det faktisk slik at overdreven insistering på hvor sikre vaksinene er, fører til ytterligere skepsis. Frivillighetslinja som myndighetene har lagt seg på, er trolig helt grunnleggende for legitimiteten.

Fra retorikken kjenner vi også til at det som regnes som tillitsvekkende, kan variere fra situasjon til situasjon. La gå, myndighetene må demonstrere sin kompetanse, framstå som hederlige og vise at de vil oss vel. Og Åpenhetsprisen som Folkehelseinstituttet fikk av Kommunikasjonsforeningen, viser til en sentral strategi for å styrke troverdighet. Troverdighet er likevel noe som er i konstant forhandling. Vaksinediskusjonene i sosiale medier gir også en indikasjon på dette. Selv om Norge er et høytillitssamfunn, er det ingen grunn til å hvile.

Karakter blir viktigere 

Når det råder usikkerhet, blir karakteren til den som snakker, desto viktigere. Tenk fung.ass. Nakstad som var i alle kanaler og på alle flater i 2020. I fokusgruppesamtaler i det andre prosjektet jeg leder, Retorikk om pandemi: Risikokommuni­kasjon i et endret medieland­skap (PAR), løftet deltakerne fram hans evne til å snakke enkelt. Men for øvrig var det ganske uklart hvorfor de hadde tillit til ham. I litteraturen snakkes det om x-faktoren at noen er likandes. Og ikke minst vil troen på at myndighetene vil oss vel, bistå i tillitsforhandlinger. Her er det imidlertid ikke alle som er om bord.

Nå graver vi videre i hvilken betydning ideologi har, og ikke minst hva slags sammenheng vi kan se med bruk av alternative medier og tro på konspirasjonsteorier. Dette peker også i retning av en annen konklusjon: Vi må forstå «økologien» bak vaksinenøling og vaksineskepsis.

Krisekommunikasjon

Korona-kommunikasjon: Ikke en spurt, men en maraton

Åpenhet om usikkerhet, innhamring av hoste- og håndhygiene og daglige oppdateringer. Undersøkelser viser at helsemyndighetenes kommunikasjon når frem. Folkehelseinstituttet er klare for kommunikasjonsmaraton, TV 2 innfører reiserestriksjoner for å ivareta samfunnsansvaret, mens forskere studerer pandemi-retorikken.

Les mer om Korona-kommunikasjon: Ikke en spurt, men en maraton

Kilder:

Pandemisk retorikk, sosiale medier og tillit (PAR-TS)

Retorikk om pandemi: Risikokommunikasjon i et endret medielandskap (PAR)

Larson, H. J. (2020). Stuck: How Vaccine Rumors Start – and Why They Don't Go Away. New York, NY: Oxford University Press.

Steens, A., Stefanoff, P., Daae, A., Vestrheim, D. F., & Riise Bergsaker, M. A. (2020, Jun 15). High overall confidence in childhood vaccination in Norway, slightly lower among the unemployed and those with a lower level of education. Vaccine, 38(29), 4536-4541.