Slik ble bærekraftsmålene kjent i Norge
Norad fikk i oppdrag å øke kjennskapen til bærekraftsmålene i Norge. Prosjektleder Marte Lid forteller hvordan de klarte å doble kjennskapen på få år.
I 2016 kjente bare 35 prosent av Norges befolkning til bærekraftsmålene. Norad fikk oppgaven prosjektleder for bærekraftskampanjer Marte Lid kaller «å gjøre det umulige mulig». På slutten av 2020 var kjennskapen vokst til hele 69 prosent, med andre ord nær en dobling.
- Det var et mye bredere kommunikasjonsoppdrag enn det vi jobber med til daglig, som er utvikling og bistand i fattige land. Så da måtte vi dele det opp, og begynne på starten. Rett og slett skape engasjement og entusiasme og gjøre det umulige mulig, sier Lid i Kommunikasjonspodden.
Vi har også snakket med teknologi- og bærekraftsdirektør i IKT Norge, Mali Hole Skogen, om hvilken rolle digitalisering kan ta i det grønne skiftet og hvorfor de vurderer å droppe å bruke begrepet "bærekraft" . Hør hele episoden her:
Målgruppe: hele verden
De 17 bærekraftsmålene FN vedtok i 2015 skulle gjelde for alle land og statsledere. En plan for å utrydde fattigdom, bremse klimaendringene og utjevne ulikhet i verden.
- Som alle vet, er de 17 målene veldig store og veldig ambisiøse. Og de gjelder en kjempemålgruppe: alle i hele verden. En helt forferdelig målgruppe for kommunikatører, ler Lid.
De laget et veldig bra design og lage noen veldig korte og forståelige titler.
Hun mener FN gjorde noen smarte grep som har hjulpet også Norad i kommunikasjonsarbeidet.
- De laget et veldig bra design og lage noen veldig korte og forståelige titler. Vi som skulle kommunisere dette kunne bruke det samlende designet og den samlende, ganske enkle teksten til FN å være. Det tror jeg var et kjempegrep av FN.
Nattevandring og samarbeid med lokale aktører
Målgruppen til Norad var både allmennheten, næringsliv og organisasjoner.
- Hvordan skilte dere kommunikasjon til folk og til næringslivet?
- Når vi begynte med dette, var vi opptatt av folk flest, faktisk. Så da begynte vi med: Hva vil appellere til en stor gruppe mennesker i Norge? forteller Lid.
Resultatet ble et samarbeid med Turistforeningen om noe de kalte «Nattevandring for bærekraftsmålene». Til nå har rundt 70 000 mennesker vært med på nattevandringer rundt om i Norge.
- Turistforeningen er jo en organisasjon med utrolig mange flinke folk og masse frivillige, litt sånn "folk flest" egentlig - og som er engasjert i natur, forklarer Lid.
Videre ble det viktig å få med kommuner og næringsliv i arbeidet.
- Når vi hadde noen gode tanker rundt hvordan vi ville nå ut til folk flest, så tok vi kontakt med lokalt næringsliv og kommuner der vi ønsket å ha nattevandring for bærekraftsmålene. Og snakket med de om hva de hadde lyst til å bidra med, sier Marte, og forklarer at det lokale engasjementet har vært viktig i arbeidet.
- Det er jo veldig viktig at folk og organisasjoner og bedrifter ser på hva som er viktig for dem og hva er det de kan bidra med.
Det handler om deg
Det har også vært viktig for Norad å få frem bredden i bærekraftsmålene. Det synes i et annet tiltak de har gjort, nemlig testen «Verdens viktigste mål». Den fungerer litt som en valgomat, som lar deg svare på spørsmål for å få vite hvilket bærekraftsmål som er viktigst for deg.
Det er noe for alle i bærekraftsmålene.
Testen skal møte utfordringen med at bærekraftsmålene kan virke overveldende for folk, og at det kan være vanskelig for folk i Norge å se at disse målene angår oss, når de også dreier seg om fattigdom i verden og sykdommer som HIV og AIDS, ting som ikke preger vår hverdag.
- I testen har vi forsøkt å dele det opp i biter, litt etter mal fra NRKs partitester. Vi har prøvd å gå mer inn i hva som er viktig for deg og gi et innblikk i at det finnes noe i alle bærekraftsmålene. Det handler om trafikkdødelighet, om bærekraftig mat og produksjon av mat - det handler om alle mulig ting. Det er noe for alle i bærekraftsmålene. Også er det viktig for oss å vise at de henger sammen. Alt henger sammen med alt.