To kriser fra dag én
Hans Christian Holte ble NAV-direktør midt under pandemien og med trygdeskandalen som bakteppe. I Kommunikasjonspodden forteller han hvordan han driver digital lederkommunikasjon for å motivere 19 000 NAV-ansatte.
Hans Christian Holte overtok i august i fjor det DN karakteriserte som «kongerikets drøyeste lederjobb». NAV sto midt i to store kriser: trygdeskandalen og håndteringen av en stadig økende strøm av korona-permitterte og arbeidsledige.
- Den ene saken var jo litt tung for NAV, for den peker på svakheter i organisasjonen vår. Så må jeg si at korona-håndteringen, alle de nye ordningene vi måtte utvikle på rekordtid, 700 000 dagpengesøknader - som er et helt spinnvilt tall i forhold til det som er normalt, det å sørge for at folk har muligheter for tiltak – det er så mye knyttet til pandemien. Det som er gøy å se, er at der har folk jobbet ekstremt bra. Folk er nok litt inspirert av å rett og slett levere i denne situasjonen, så det har vært sterkt å se, fra jeg kom inn som ny direktør, sier Holte.
Hør episoden her! Du får også digitale taletips fra Mina Gerhardsen, forfatteren av "Å lykkes med taler":
Digitale allmøter for 19 000 ansatte
Så lenge Holte har vært direktør har NAV vært i pandemi-håndtering. Rundt 16 000 av de 19 000 ansatte er på hjemmekontor.
- Når du kommer som ny toppleder, er nettopp noe av det du har lyst til, å være litt rundt, lære virksomheten å kjenne, se folk i ulike jobbsituasjoner, snakke med dem og møte dem. Det jeg kan skilte med er én tur til Ålesund før jeg ble «stengt inne» her, sier Holte - fra hjemmekontoret på Kjelsås, der også han befinner seg det aller meste av tiden.
Allmøtene har fungert kjempebra på den måten at noen budskap kommer ut i hele organisasjonen.
De digitale kanalene han har valgt for sin lederkommunikasjon, er digitale allmøter og videohilsener på intranettet. Alle de 19 000 medarbeiderne har blitt invitert til de tre allmøtene han har hatt - og flere allmøter blir det fremover.
- Når du skal ha et sånt møte som krever så mye ressurser, har jeg selvsagt tenkt nøye over hva som er de gode temaene, hvilke budskap ønsker jeg å få ut til organisasjonen. For meg har det vært en viktig lederkanal. Allmøtene har fungert kjempebra på den måten at noen budskap kommer ut i hele organisasjonen – du slipper den «hviskeleken». Når det går gjennom flere ledd, kan det glippe litt.
Allmøtene skal ikke være «halleluja-møter». Tvert imot har Holte gode erfaringer med å ta opp viktige og også vanskelige temaer.
- Det å få stukket fingeren ned i det vi bør snakke om i organisasjonen - "dette er vanskelig for oss, her ligger det noen dilemmaer". Det skal være møter der vi snakker om det som betyr noe for oss.
Holte forteller at han ser på allmøtene som en tv-produksjon – det må være stram regi. Formelen han bruker, er at han holder en innledning, deretter har han en samtale med andre i organisasjonen som er sentrale for temaet. For å få interaktivitet, har alle ansatte innledningsvis fått noen spørsmål, og avslutningsvis svares det på noen av dem.
- Dette er en stor investering, men særlig på noen, viktige temaer, tror jeg det kan være veldig effektivt, sier NAV-direktøren.
Genuint interessert
Han legger ikke skjul på at det er en krevende oppgave å lede allmøtene fra hjemmekontoret.
- En litt dårlig og treig tv-produksjon med en litt treig og stiv direktør, er ikke veldig «turn on». Det er noe med å holde det levende og interessant, rett og slett, sier han.
Holte har funnet noen teknikker for å skape sin egen energi – selv om det er lite han i situasjonen får tilbake, der han sitter på hjemmekontoret og ser inn i et lite kamera, kanskje særlig under innspillingen av videohilsenene.
En litt dårlig og treig tv-produksjon, med en litt treig og stiv direktør, er ikke veldig «turn on».
- Et godt utgangspunkt er å gripe fatt i noen temaer som du som toppleder er genuint opptatt av at organisasjonen virkelig skal bry seg om. Du må ha den «driven», noe du virkelig har på hjertet.
Han forteller at kommunikasjonsfolk i NAV har en viktig oppgave i å «varme ham opp» før opptredenene.
- Du må snakke til kamera og tenke at du snakker med organisasjonen din. Det krever litt å få opp den konsentrasjonen. Så tror jeg det er et poeng å være presis, kortfattet, tydelig - uten å lese opp et manus. Det krever litt mer å holde på oppmerksomheten.
Hvordan klarer man egentlig å fremstå personlig gjennom skjerm og med flere tusen tilhørere?
- Jeg synes ofte det er lurt å kunne være litt «nedpå», også når man har seriøse budskap. Det er sjelden at det er helt feil. Enten selvironisk eller medfølende – at du viser noe annet av deg selv enn å bare være en som gir dette budskapet. Det fargelegger litt, det er en del av det å treffe folk.
