Kunsten å skrive for folks ører

— En av mine kjepphester er at kommunikasjonsfolk i dag er forventet å kunne alt fra sosiale medier til kronikkskriving og taleskriving. Det er bare å se på en stillingsutlysning.

Kristine Dahl er utdannet jurist, men for ti år siden forlot hun lovbøker og paragrafer og ble kommunikatør. I ti år skrev hun taler, kronikker og andre tekster for ti ulike statsråder og statssekretærer, gjennom to regjeringer. I 2020 sa hun opp jobben og startet sitt eget firma "Klar tale", hvor hun satser på taleskriving for andre.

En muntlig tekst

— Jeg er det som på godt norsk heter ghostwriter, og jeg skriver blant annet talene til Raymond Johansen, fortalte hun da hun i november holdt foredrag under Høstseminaret til Kommunikasjonsforeningen.

Her ga hun helt konkrete tips til deg som av og til får i oppgave å skrive en tale. Kanskje for sjefen din, konserndirektøren eller en etatsleder. Eller kanskje blir du nødt til å holde en selv. 

— Klare ord. Det oppsummerer mitt budskap. Men ord kan ikke trylle. Det hjelper lite med et perfekt manus hvis taleren er håpløs.  

Noen innledende tips kan være verdt å merke seg:

• Tale er en muntlig tekst
• Det er avgjørende at du vet hvem publikum er
• En god innledning på talen er veldig viktig.
• Ikke bruk PowerPoint hvis du ikke er nødt.

— Hvis jeg skal lære bort én ting, så er det dette: En tale er for øret.

Research og connect

Kristine Dahl beskriver talen som en historie, i motsetning til en oppramsing.

— En historie har en innledning, en midte og en slutt. Og gjerne den berømte røde tråden. 

Forarbeid er også veldig viktig for å ha grunnlaget på plass når man starter å skrive. Da Dahl, for eksempel, skrev talene til daværende kulturminister Anniken Huitfeldt, brukte hun tid på å finne den lille lokale forankringen.

— Anniken Huitfeldt ville gjerne, uansett hvor hun skulle snakke, innlede talene sine med en anekdote fra stedet hun var på for å glede publikum og «connecte» med dem. Det var veldig effektivt, og publikum følte seg sett.   

Dahl understreker at det også er veldig viktig å kjenne sitt publikum før man begynner å skrive.

— Jeg husker en gang en næringsminister som hadde forberedt seg på å møte avgangselever i videregående, altså unge mennesker som hadde en rekke veivalg foran seg. Men da ministeren sto der og så utover forsamlingen, var det bare eldre menn med grått hår som ikke hadde et eneste veivalg igjen. Da fungerte talen dårlig, og taleskriveren fikk nok høre det etterpå. Det er dårlig research.

Språk og retorikk

- Skriv for øret, ikke for øyet

Les mer

«Folkens!»

I Norge er det liten tradisjon for å omgi seg med taleskrivere eller å jobbe som taleskriver.

— Det er ikke den som skriver som skal skinne, men den som holder talen. Det er viktig at den som skal holde talen vil noe med det han eller hun sier. Jeg vet godt at det ikke alltid er tilfelle og at tiden ofte er knapp. Men det blir bedre hvis du spør den som skal tale: Hva har du lyst til å si? Hva vil du at publikum skal sitte igjen med?

Dahl understreker at man også som taleskriver blir nødt til å lytte. Finne stemmen til den som skal holde talen og bli litt kjent.

— Dere husker kanskje Raymond Johansen (under pandemien anm.journ): «Folkens!» og «Det gjør vi ikke». Dytt inn særegne talemåter. Det handler om å finne talerens stemme.