– Det hjelper ikke å ha noe viktig å si hvis ingen lytter

Jo Røislien, professor i medisinsk statistikk, er kjent for mange fra TV hvor han har snakket foran kamera om tall og formler så folk forstår. Han er også foreleser og forsker, og noen kjenner ham sikkert som forfatter. Legger du alt dette sammen, forstår du kanskje hvorfor en matematiker har endt opp med å skrive bok om kommunikasjon. 

– Som matematiker er jeg alltid på jakt etter essensen av det som er komplekst og interesserer meg for vitenskapen bak kommunikasjonen. Det hjelper ikke å ha noe viktig å si hvis ingen lytter.

– Et drømmescenario!

Hvorfor lykkes noen med å snakke til store masser av mennesker, mens andre, for eksempel en professor i en forelesningssal, ikke én gang når ut til de som sitter i salen foran hen?

Dette har Jo Røislien vært opptatt av lenge. Og i den nye boken hans «TENK før du snakker», presenterer han de avgjørende faktorene som ligger til grunn for å lykkes med kommunikasjon. Ideen til boken fikk han under koronapandemien, da han ledet et forskningsprosjekt kalt «COVCOM».

– Pandemien var et drømmescenario for å forske på kommunikasjon. Plutselig hadde vi ett budskap som skulle kommuniseres av mange ulike avsendere til mange ulike målgrupper.

Røislien satte sammen et internasjonalt, tverrfaglig forskerteam som – veldig, veldig kort fortalt – kom frem til at populære koronavideoer på Youtube ble sett av mange flere mennesker enn informasjonsvideoer laget av ulike helsemyndigheter. Og hvorfor var det nå sånn? En systematisk gjennomgang av forskning på kommunikasjon i krisetid la grunnlaget for hvordan man kan lykkes med kommunikasjon generelt.

– Vi fant fire faktorer som skilte seg tydelig ut, forteller Røislien, og understreker at boken selvfølgelig er brolagt med forskning.

En sucker for historier

De fire faktorene er tillit, emosjoner, narrativer og kreativitet. Forkortet, sammen, utgjør forbokstavene ordet «TENK».

– Har du ikke tillit er det ingen som lytter, det er det enkle første punktet. Jeg har tillit fordi jeg er professor, men i og med at mennesker er emosjonelle vesener må budskapet også få oss til å føle noe, ellers forsvinner det bare ut av hodet vårt igjen.

– Så hvordan gjør man det?

– Man må lage et narrativ. Vi er suckere for historier! De gode historiefortellerne er ofte populære folk. Bare se hvordan vi flokker oss rundt Netflix og HBO.

– Ja, hvorfor gjør vi det, egentlig?

– Fordi hjernen vår er utviklet for informasjon som har en begynnelse, en midt, og en slutt. Det vi kaller en historie. Denne formen får oss til å huske og lære. Alle husker bedre de foreleserne og formidlerne som forteller historier.

– Nei. Kreativitet er avgjørende, for hjernen vår er hele tiden på utkikk etter noe nytt. For meg var det en aha-opplevelse å komme til mediene og TV. Jeg møtte en haug med folk som var kjempekreative. Som naturviter jakter man alltid på svaret som er sant for alltid; to pluss to er fire og Newtons lover for objekters bevegelse. Men i medieverden fungerte det ikke sånn. Kommunikasjon fungerer ikke sånn! Vi må se etter nye vinklinger og nye historier hver gang for å trenge inn i folks hjerner.

Inn i andres hode

Han har skrevet boka for folk som jobber med kommunikasjon. Men også for egne kolleger på universitetet.

– Jeg har skrevet boka for alle de som har kommunikasjon som del av hverdagen sin. Mennesker som allerede har studert kommunikasjon vil antagelig nikke gjenkjennende til deler av det de leser, men det vil forhåpentlig også gi dem en bedre innsikt i hvorfor det som funker faktisk funker.    

Røislien ønsker at flere skal forstå hvor viktig kommunikasjon er som fag.

– Det er mange som ikke tenker over at poenget med å kommunisere er å få noe inn i andres hode, ikke ut av sitt eget.