Kunstig intelligens, hva nå?

Se for deg at du har fått en liten gjeng undersåtter som står parat til å hjelpe deg med alt du ber om!

– Undersåtter?

– Ja. Begynn å se på ChatGPT og andre språkmodeller som din private, lille, kreative avdeling som du kan bruke som du vil!

Fra timer til minutter 

Randi Maria Borge er kreatør i Try Råd. I løpet av få måneder har hun blitt vant til å bruke språk- og bildegenererings-modeller som kreativt verktøy på jobben, hver dag.

– Kunne du se for deg å jobbe uten nå?

– Nei!

For eksempel bruker Borge bildegenerering som DALL-E og Midjourney når hun skal billed-legge interne presentasjoner for kunder.

– Å bygge en presentasjon handler om å for-midle en følelse til kunden så de forstår hvor jeg vil, og hva jeg tenker. Før brukte jeg timer på å lete etter de riktige «stock-bildene» på nettet. Nå kan jeg fortelle en språkmodell hva jeg ønsker at bildet skal formidle, og hvordan det skal se ut, så får jeg frem forslag på skjer-men i løpet av 60 sekunder.

Hun bruker også ChatGPT for å få ideer så hun raskere kan komme i gang med skrivearbeid.

– Vi bruker det også internt for å skisse ut boards når vi skal forklare ideer for hveran-dre. Man må bare huske å si ifra at bildene er laget med AI og ikke forestiller noe som finnes i virkeligheten.

– En fantastisk tid!

For noen kan det være en barriere å gå i gang med et verktøy før man har ryddet opp i begrepsjungelen. Sitter du derfor akkurat nå og føler for å google, så se etter fakta-boksen som heter «Begrepsforvirret?», og les den før du går videre. Her forklarer forsker og forfatter Inga Strümke tre sentrale begreper så du kan føle deg bedre rustet. Strümke forsker på kunstig intelligens og er aktuell med bestselgeren «Maskiner som tenker».

– For en tid å leve. Ja, det er virkelig en fantastisk tid! sa hun nylig til Dagens Næringsliv i et intervju hvor hun også understreker at kunstig intelligens kan være farlig, men ikke i seg selv.

– Det farligste med AI er de iboende men­neskelige svakhetene, sier hun. Altså at vi som mennesker bruker det på en feil og mindre etisk måte. Men dette vet vi jo, etter at Elon Musk, Tesla-gründeren som også er en av grunnleggerne i OpenAI (selskapet som har utviklet ChatGPT), gikk ut, sammen med et tusentalls andre teknologer, og advarte mot for hurtig utvikling av KI. Flere tech-topper slang seg på med hevet pekefinger i etterkant. Jaron Lanier i Microsoft sa for eksempel til den engelske avisen The Guardian at han ikke fryktet at robotene skulle komme og ta oss. Han var heller redd for den innvirkningen KI kan komme til å ha på men-neskesinnet.

– Jeg er redd for at vi skal bruke teknologien på en måte som gjør at vi blir gale, at vi slutter å forstå hverandre og mister egeninteressen. Til syvende og sist dør vi, på grunn av galskap, sa Lanier til avisen.

Så på hvilken måte kan du, som kommunikatør, gjøre ditt for at KI blir brukt på en opplyst, forsvarlig og nyttig måte?

– Vi må ta ansvar som mennesker!

Det har vi spurt Leonora Onarheim Bergsjø om. Hun forsker på digital etikk og er leder for Norsk råd for digital etikk.

– Vi må ta ansvar som mennesker! Teknologi er ikke etisk nøytral. Når vi bruker digitale verktøy, er de med på å forme livene våre og hverdagen vår. Derfor må vi stille spørsmål ved verktøyenes påvirkning.

– Hva mener du, da?

– For eksempel: Hva gjør det med kommunikasjonsfaget om alle tekster skrives av chatboter? Er det en ønsket utvikling, og hvilke alternativer har vi? Kan vi markedsføre oss som en etisk bevisst bedrift med tekster tydelig merket «made by humans»?

Bergsjø, som i disse dager starter med et forskningsprosjekt som har til hensikt å lage et prosessverktøy som kan hjelpe bedrifter å lage etisk forsvarlige KI-løsninger, minner om at de fleste bedrifter har etiske retningslinjer allerede.

– Når KI får større innvirkning på livene våre, må vi sørge for å bruke retningslinjene og støtte de løsningene vi mener er etisk forsvarlige. Nav, DNB, Posten, skolesektoren og helsesek-toren, er blant samarbeidspartnerne i nevnte prosjekt.

 – Det viser jo hvor viktig og vanskelig dette er for et bredt utsnitt av samfunnet. Vi kan ikke forby KI, men vi kan diskutere oss frem til klok og god bruk. EU går her foran og vil for eksempel skille mellom bruk av KI med høy og lav risiko for å påvirke mennesker. Selv om teknologi ikke er kodet for å skade, kan den være så åpent kodet at den likevel kan skade. Det er disse vurderingene vi må ta, sier Bergsjø.

Bruker KI som innsalg

Én ting er hvordan du og dine kolleger velger å bruke nye verktøy i selve kommunikasjonsarbeidet. En annen ting er hvordan den bedriften man er ansatt i, utvikler seg på grunn av KI. Hvordan skal kommunikasjonsavdelingen bruke dette i formid-lingen og for å nå nye og gamle målgrupper?

– Det at vi er en innovativ helsetjeneste som tar i bruk ny teknologi, vil også kunne gjøre oss attraktive i arbeidsmarkedet for å knytte til oss både helsepersonell og andre yrkesgrupper.

Det sier kommunikasjonsdirektør i Helse Bergen, Erik Vigander. På Haukeland kan kunstig intelligens og maskinlæring blant annet gi raskere og mer presise diagnoser, planlegge behandling og operasjoner, overvåke pasienter og forbedre pasientflyt samt administrasjon av helsetjenesten. Mange av rutineoppgavene kan i fremtiden utføres av maskiner og dermed frigjøre ressurser til pasientrettede oppgaver.

– Det er mange slike digitale innovasjonsprosjekter på Haukeland, og kommunikasjonsavdelingen løfter frem prosjektene internt og eksternt, forklarer han. Vigander kan forstå at kunstig intelligens kan virke skummelt og fremmedgjørende og mener at kommunikasjonsavdelinger har en oppgave med å belyse den ekstremt raske utviklingen fra flere sider.

– Vi kan bidra til ufarliggjøring og å få frem at KI kan bedre både pasientsikkerhet og arbeids-prosesser. Et av prosjektene våre, for eksempel, kartlegger sårbarheten til pasienter som legges inn på akuttmottaket, ut fra tidligere sykehistorie og kan peke ut hvilke pasienter som har økt risiko for å bli lagt inn igjen. Dermed kan vi tilpasse behandlingen. I det prosjektet har vi også samarbeidet tett med Datatilsynet for å ivareta personvernet. 

Teknologi for alle

Randi Maria Borge hos Try er ikke bare godt hjulpet selv av KI. Hun hjelper også kollegene sine som «KI-mentor» hos Try. Det vil si at hun er én av flere i det store kommunikasjonsbyrået som hjelper de andre på huset til å komme i gang med å bruke kunstig intelligens. Språkmodeller, som de vi alt har nevnt, er et hjelpemiddel som absolutt alle kan få tilgang til, så lenge de har internett.

– Utviklingen går fort, og skal man henge med, handler det om å være nysgjerrig og å huske på at selv teknologene ikke har oversikt over dette feltet, sier hun og legger til:

– Jeg har kommunikasjonsfaglig bakgrunn og er utdannet AD fra Westerdals. Jeg er ikke noen IT-person i det hel tatt, noe jeg tror er en pedagogisk fordel. Det er mange som blir litt stressa av alt snakket om AI og tenker de skulle ha begynt i går. Men sånn behøver man ikke tenke, man skal bare kaste seg ut i det.