Fredagsstafetten med Kristine Meek

Hva skal til for å gi deg helgefølelsen?

– Helgefølelsen får jeg når kunder og venner kommer innom kontoret på fredag ettermiddag, og vi unner oss et glass og åpner dørene til balkongen i Rådhusgata 24. Svein Tore tar frem gitaren, Eva himler med øynene, Maria foreslår karaoke, jeg vil sette på noen russelåter, mens Johanne heller vil debattere nye sikkerhetspolitiske utfordringer og Atle forteller hvor begeistret han er for Kamala. Umar sjekker om kona kan hente i barnehagen sånn at han kan bli litt lenger og Camilla passer på at alle har det fint. Da er det god helgefølelse i Sannum & Bergestuen. 

Hvordan ser du for deg at kunstig intelligens vil påvirke kommunikasjonsfaget og jobbene våre fremover?

– Kunstig intelligens vil åpenbart bidra til at vi kan spare tid på research, analyse, språkvask og enkelte former for problemløsning. KI kan dermed frigjøre tid til å jobbe med relasjoner og oppdatere oss på samfunnet rundt oss, noe mange av oss desperat trenger tid til. Slik kan KI hjelpe oss til å bli enda bedre rådgivere, da vår superkraft etter min mening er vår evne til å koble vår relasjonelle og kontekstuelle kompetanse med fag og fakta. Men kunstig intelligens kan også gjøre oss dårligere til å tenke, analysere, utvikle egne språkferdigheter og i verste fall gjøre oss mindre kreative. Når vi får et nytt superverktøy er det en fare for at vi går rett til KI, i stedet for å tenke selv eller sparre med en kollega. Det tror jeg både vil gi oss mindre glede (for det er jo en fryd å knekke nøtter selv og sammen med andre) og det kan svekke våre kreative evner.

Trenger vi et lobbyregister i Norge?

– Ja, det skulle bare mangle. Mer åpenhet vil kun styrke vår tillit til politikere og til demokratiet.

Hva kan kommunikasjonsfolk gjøre for å styrke tilliten til egen bransje?

– Alle som jobber i byrå bør ha åpne kundelister, og vi bør slutte å dyrke mystikken rundt eget fag og fortsette å snakke om hva vi faktisk gjør. Mye av skepsisen vi kommunikasjonsfolk møter handler om at folk tror vi driver med lyssky aktiviteter, og at de ikke forstår hva det vil si å jobbe med kommunikasjon. Og det er jo ganske forbløffende all den tid kommunikasjon er noe vi alle driver med, på godt eller dårlig vis.

– Gi eksempel på en kommunikasjonsjobb du mener har gjort en forskjell i folks hverdag?

Jeg vil gi honnør til DSB og deres arbeid med å styrke vår egenberedskap. Kommunikasjonsjobben deres har ikke bare ført til at mange nå lagrer ekstra vann, hermetikk og jodtabletter, men de har skapt økt bevissthet i befolkningen om våre sårbarheter og hvor viktig det er at vi må klare oss selv noen dager hvis krisen er et faktum. Dette har de klart uten å skape unødvendig frykt, det har heller gått sport i å bli en bedre prepper. Det er kult og godt håndverk!

Krisekommunikasjon

Risikokommunikasjon: Oslo kan bli uten vann

Hvordan forberede en befolkning på noe de ikke tror kan skje? Plutselig vannmangel er ikke noe folk bekymrer seg for. Like fullt er det et scenario med samme sannsynlighet som en pandemi.

Les mer om Risikokommunikasjon: Oslo kan bli uten vann

– Hva er ditt beste tips for å få en sak på i mediene?

For det første handler det om å sikre at saken er interessant for flere enn deg selv og/eller oppdragsgiver. Det at noen har noe nytt å fortelle er absolutt ikke ensbetydende med at andre finner det interessant. For det andre handler det om å kontakte et medium eller en journalist som allerede er interessert i tema. For det tredje – cut the crap. Gå rett på sak, løft frem essensen og tydeliggjør hvorfor saken er viktig for andre enn deg selv.  

– Hvem synes du vi skal intervjue neste fredag?

Tore Kamfjord i DSB, en hardtarbeidende og kreativ ildsjel med beredskap på hjernen. 

– Og hvilket bonusspørsmål ville du gjerne hatt?

Hvilken type kommunikasjon irriterer deg mest?

Og da svarer du?

– Folk som kommuniserer ved å stille spørsmål som de later som stammer fra en påstand. «Jeg bare spør jeg, har vi virkelig kommet lengre når x, y eller z». Og så kommer deres laange og forutsigbare svar. Ikke bruk spørsmål i tittel, og ikke lat som om du svarer på en påstand når du ikke forteller hvem som er avsender. Vær tydelig på hva du mener og hvorfor, ikke bruk udefinerbare andre og deres påståtte meninger til å fremme ditt argument.