– Åpenhet er det tillit er laget av

Hva skal til for å gi deg helgefølelsen?

– Hyggelige møter med venner, gjerne en hyttetur. Jeg prøver å unngå for mange planer og sikrer meg minst én rolig morgen også. Jeg blir litt oppgitt over meg selv de gangene jeg ser at helgen er fylt opp. Få ting kan knekke helgefølelsen mer enn når en journalist ringer fredag ettermiddag med et vrient spørsmål og knapp deadline.

Hvordan ser du for deg at kunstig intelligens vil påvirke kommunikasjonsfaget og jobbene våre fremover?

– Jeg ser allerede at det påvirker oss mye, på godt og vondt. KI gjør at vi kan være raskere ute med eksempelvis gode oppsummeringer av kompliserte rapporter, bidra til klarere språk og nye måter å presentere på. Dette er blitt veldig tydelig i min egen hverdag, at vi nå har fått verktøy som på sikt vil løse et problem KLP og alle andre som driver med pensjon opplever, nemlig å gjøre det innviklede pensjonssystemet forståelig for folk flest. I tillegg er jo KI nøkkelen som gjør at vi endelig kan utnytte forrige tiårs buzzord «big data», og med det kommer enorme muligheter. Men det er viktig å huske på at KI kan ha en betydelig mørk side også, som vi som lever av kommunikasjon må være svært bevisst på. Hva skjer med verden når det genereres uendelige mengder informasjon på nett som faktisk ikke stemmer? Hvordan skal vi klare å skille det som er sant fra det som bare er tull? Bare se hva man kan få til med deepfake-teknologi i dag.

Trenger vi et lobbyregister i Norge?

– Absolutt, jeg er for alt som fører til mer åpenhet og transparens i samfunnet. Åpenhet er det tillit er laget av, og gjensidig tillit mellom befolkning og myndigheter er det viktig å ta vare på.

Hva kan kommunikasjonsfolk gjøre for å styrke tilliten til egen bransje?

– Vi må ikke oppfattes som et filter mellom omverdenen og selskapet vi jobber i. Når kommunikasjon blir brukt til å forlede folk ved å tilsløre eller forvrenge sannheten skaper det mistillit. Flinke kommunikasjonsfolk gjør kompliserte ting forståelig, og reduserer faren for misforståelser og feiltolkninger, også når temaene er vanskelige. Det handler til syvende og sist om åpenhet, ærlighet og integritet. Det er dessverre nok av flinke kommunikasjonsfolk som har solgt sjelen sin altfor billig i årenes løp.

Fortell om en kommunikasjonsjobb du er blitt imponert over i det siste?  

– Det må være Bård Tufte Johansens naturkriseserie «Oppsynsmannen», og hvordan NRK har fulgt opp med gode artikler og debatter. Snakk om oppvekker! De har klart å skape en nasjonal debatt med ny informasjon om et tema folk i utgangspunktet var gått litt trøtte av. Veldig bra jobba, og jeg tror det kan skape en endring. Ellers er jeg veldig enig med Anniken Jebsen i Equinor om at gode kommunikasjonsjobber ofte er de du ikke legger merke til – fordi de er håndtert så godt.

Hva er ditt beste tips for å få en sak på i mediene?

– Det er å forstå hva som er en ikke-sak. De fleste medier har utmerkede annonseflater for uvesentligheter og selvskryt. Hvis du prakker sånne saker på journalister, setter du både din egen og journalistens troverdighet i fare, og undergraver medienes samfunnsrolle. Drømmen er at journalistene tar telefonen når du ringer fordi de tenker at det du skal snakke om er aktuelt, interessant og vesentlig for flere enn bare ditt selskap.

Hvem synes du vi skal intervjue neste fredag?

– Jeg synes dere skal intervjue kommunikasjonssjef Heidi Lippestad i Lillestrøm kommune. Kommunikasjonsfolkene i kommunene har en av de mest utfordrende og viktigste jobbene, tror jeg. Bare tenk hvor mange ulike forhold og interesser de må balansere!

Og hvilket bonusspørsmål ville du gjerne hatt?

– Hvilken jobbmulighet angrer du på at du ikke tok?

Og da svarer du?

– Da jeg var ferdig ved Michigan State University, fikk jeg tilbud om ett års internship ved Los Angeles Times, men etter fire år ute ville jeg hjem til Norge. Så jeg takket nei. Da var jeg 22 år, og skjønte ikke hvor fort tiden går. Jeg kunne godt tatt det ekstra året i USA og fått den ekstra spennende erfaringen. Og muligheten kommer aldri igjen. Dette er mitt budskap til mine studerende barn: Ikke si nei til muligheter som pirrer, selv om det rokker ved planer du allerede har lagt. På sikt vil du glemme kostnaden ved å bli utfordret, og bare huske gevinsten av alt du lærte og opplevde.