Fredagsstafetten med Andreas Haslegaard

Hva skal til for å gi deg helgefølelsen?

– Helgefølelsen inntreffer først lørdag morgen. Lørdag er en av få dager i uka jeg ikke står opp kvart over fem (!) for å dra på SATS. På lørdager sover jeg til jeg selv bestemmer – klokka ni.

– Så snart jeg har fått søvnen ut av augo, setter jeg på lydsporet til Min lørdag formiddag™️: Abandoned Luncheonette av Hall & Oates, Glass Houses av Billy Joel og Greetings from L.A. av Tim Buckley. Jeg kverner kaffebønner og lager en svær kanne. Kaffen drikker jeg av min tyske Bart Simpson-kopp fra 1991 (Ich bin Bart Simpson! Wer zum Teufel bist du? står det på den), mens jeg leser helgeutgavene av Dagens Næringsliv og Aftenposten og spiser frokost.

– Det gir meg en nydelig inngang til å være hype-man og kusk for Vålerengas basketballgutter, født i 2014, i flerbrukshaller rundt om på det sentrale Østlandet.

– Endelig helg! LET’S GOOOOOO

Hva er det siste du brukte kunstig intelligens til i jobbsammenheng?

– Når jeg sist brukte KI på jobb? Det riktige spørsmålet er kanskje heller: Når brukte jeg sist ikke KI på jobb? Jeg er storbruker av KI – og spesielt av ChatGPT. For meg er det et mirakel av en programvare som jeg bruker til nesten alt.

– På kort tid har det blitt min mest betrodde rådgiver og sparringspartner. Roboten tar seg av alle de kjedelige oppgavene jeg før måtte bruke masse tid og energi på – som å transkribere, lage førsteutkast og oppsummere tunge dokumenter. Alt det grunnarbeidet man ofte må gjøre før man kan lage god og effektiv kommunikasjon.

– Så ja – jeg er kjempefan av KI generelt, og av ChatGPT spesielt.

– Jeg håper vi som bransje snart får litt bedre selvfølelse – selvtilliten er som regel i orden. Det synes jeg vi fortjener!

Hva kan kommunikasjonsfolk gjøre for å styrke tilliten til egen bransje?

– Et godt sted å starte er å slutte å la oss fyre opp av rabulistiske populister som forsøker å gjøre kommunikasjonsrådgivere til noe mer – eller noe annet – enn det vi faktisk er. Kommunikasjonsrådgivning er jo bare en jobb.

– En utrolig morsom og variert jobb, ja – men fortsatt bare en jobb. Vi bruker det vi har av talent og kompetanse til å hjelpe folk som ikke er like gode på det vi kan: formidling og forenkling. Akkurat som en revisor holder orden på tallene og en jurist kan bistå med å tolke paragrafer.

– Kommunikasjonsrådgivning er ikke trolldomskunst eller et skalkeskjul for å hindre sannheten i å komme frem. For noen ytterst få er kanskje det hverdagen – men det er urettferdig at deres dont får definere en hel yrkesgruppe.

– At vi stadig må forsvare oss mot anklager om at vi har “tullejobber”, særlig i stat og kommune, er trist. Jeg håper vi som bransje snart får litt bedre selvfølelse – selvtilliten er som regel i orden. Det synes jeg vi fortjener!

Gi et eksempel på en kommunikasjonsjobb du mener har gjort en forskjell i folks hverdag?

– Det er vanlig – og selvfølgelig fullt fortjent – å trekke frem enkeltstående kampanjer eller sterke organisasjoner her. Men for meg er kommunikasjonsarbeid først og fremst en evig grind.

– Jeg ønsker derfor å løfte frem de som har forstått at godt kommunikasjonsarbeid ikke handler om de store seirene man trekker frem på puben blant bransje-frenemies fredag ettermiddag, eller finjusterte PowerPoint-presentasjoner til ledergruppen.

– De som jobber på – fyller egne flater med relevant, organisk innhold, svarer lokalaviser om stort og smått, og oppdaterer nettsider med informasjon som er helt uinteressant for svært mange, men livsviktig for de fem som faktisk trenger den.

– Det er dere som er The Real MVPs av kommunikasjonsbransjen. Stå på!

Bruker du emojis på jobb? Hva er din favoritt-emoji?

– Ja, jeg bruker emojis på jobb. Jeg var tidligere svært skeptisk – ja, nesten kritisk og negativ – til emojis i skriftlig kommunikasjon. Men nå bruker jeg dem jevnlig.

– Den jeg bruker mest er kanskje den gode, gammeldagse smilemunnen: 😊

– Men den kombinasjonen jeg bruker mest: et stetoskop kombinert med en pekefinger som peker nedover: 🩺👇

– Og den beste emojien? 🤠 100 %.

Hva er det beste rådet du har fått i karrieren din?

– Det beste rådet jeg har fått i karrieren min kom fra Christian Brosstad, som den gangen var kommunikasjonsdirektør i SpareBank 1. Han ga det ikke bare til meg, men til en hel forsamling under et frokostmøte. Jeg husker ikke hvem som arrangerte møtet, eller hva temaet var – men jeg husker Christian Brosstad.

– Han var, som vanlig, på sitt mest Christian Brosstad-aktige – et fyrverkeri av en fyr. Jeg ble umiddelbart superinspirert av formidlingen hans, og syntes han var helt rå. Det synes jeg fortsatt.

– Men det han sa, det som virkelig traff, var dette: "Jeg ville aldri ansatt noen som først og fremst er gode til å skrive". Det fikk meg til å stoppe opp. Fram til da hadde min store styrke i jobbsøkerprosesser nettopp vært at jeg var god til å skrive. Jeg hadde skrevet masse, elsket å skrive – og følte det var det som skilte meg ut i mengden.

– Men da han sa det, og la til at han heller ville se etter alt annet en kandidat kunne, innså jeg noe viktig: Jeg var egentlig bare god til å skrive. Fra den dagen bestemte jeg meg for å lære alt jeg kunne. Jeg ville ikke bare mestre den grunnleggende verktøykassen – men hele verkstedet.

– Siden da har jeg lært meg å ta bilder, utvikle kampanjer, redigere film, lage podkast, designe grafikk og trykksaker, være pressetalsperson, håndtere med krisekommunikasjon (Ikke gøy - men ekstremt lærerikt), bygge merkevarer i sosiale medier, holde foredrag og drive medietrening. Alt det harde arbeidet har ledet til at jeg nå sannsynligvis er verdens beste kommunikasjonsrådgiver.

– Så hvis Christian Brosstad leser dette: Tusen takk for et veldig bra tips. Det har gitt meg en superspennende karriere og vanvittig mye moro. Spanderer gjerne en kaffe på deg en dag!

Hvem synes du vi skal intervjue neste fredag?

– Neste uke synes jeg dere skal intervjue Tone Mesna. Eller Super-Mesna, som jeg liker å kalle henne. Hun er kommunikasjonssjef i Spleis.

– Jeg kjenner Mesna fra tiden da vi jobbet som medieovervåkere i Infopaq, på Youngstorget, tidlig på 2000-tallet. Den gangen fikk vi mengdetrening i det som i mange år var selve kjernen i kommunikasjonsfaget: å dykke ned i sakene, hente ut det viktigste og skrive resymeer til ulike bedrifter. Jeg så på det som en fin deltidsjobb den gangen – men i ettertid har det vist seg å være noe av det mest verdifulle jeg har gjort. Fram til nå, altså, da ChatGPT kan hjelpe meg gjøre det samme på 10 sekunder …

– Mesna og jeg hadde ikke sett hverandre på mange år før vi plutselig befant oss tilbake på skolebenken sammen i fjor – da vi tok et kurs om trender og merkevarer på BI. Det var utrolig hyggelig å prate med henne igjen. Hun er skarp, gløgg og svært god på kommunikasjon. Derfor skulle jeg veldig gjerne hørt hva Super-Mesna har å si om disse utsøkte spørsmålene fra Kommunikasjonsforeningen.

Og hvilket bonusspørsmål ville du gjerne hatt?

– Hva kan kommunikasjonsbransjen lære av entreprenøren, konseptutvikleren og (verdens beste) rapper, Easy-E? 

Og da svarer du:

– Tusen takk for et utrolig bra spørsmål. Dette spørsmålet har jeg ventet på nesten hele mitt voksne liv. Så – here we go:

– Kommunikasjonsbransjen kan lære utrolig mye av Eazy-E, egentlig. Men bare for å starte med det helt grunnleggende: Eazy-E viser hvor langt du kan komme med et godt konsept, god distribusjon og riktig målgruppe. Han var arkitekten bak N.W.A – Niggaz With Attitude, en av verdens mest kjente rapgrupper. To av medlemmene, Dr. Dre og Ice Cube, ble superstjerner – men det var Eazy-E som satte det hele i gang.

– Med et bandnavn som Niggaz With Attitude og låttitler som Fuck tha Police, sier det seg selv: Det var en kombo som ble for drøy for A-listing på de store radiokanalene. I 1988 – og fortsatt i 2025.

– Eazy-E brukte derfor det han kunne for å distribuere musikken: gatekultur og nettverk fra et tidligere liv som dopselger i Compton. Musikk og rykter spredte seg via kassetter, DJ-er og word of mouth. Organisk distribusjon, rett og slett – for å skape etterspørsel.

– Og mens man kanskje skulle tro målet var å imponere kompisene i Compton, var det en helt annen målgruppe som virkelig fikk det til å ta av: hvite middelklassegutter i utkanten av storbyene. The world’s most dangerous group ble fluepapir for bolleklipte gutter fra Oslo syd (meg). Rap, R&B og urban er verdens største sjangre i dag. Det er vanskelig å se for seg at det hadde skjedd uten at Eazy-E la grunnmuren på 80-tallet.

– Moralen jeg prøver å få frem er at presseoppslag og lanseringskampanjer ikke alltid er svaret på distribusjonsbehovet vårt. Kommunikasjon handler ikke bare om rekkevidde – det handler om resonans. Og noen ganger må du tørre å være Eazy-E, ikke A4 (Eller var det A1? 🤔). Du kan komme mye lenger ved å jobbe smart – og jobbe på. Kanskje din «sjanger» kan bli verdens største?