Fredagsstafetten med Arne Lutro

Hva skal til for å gi deg helgefølelsen?

– Det skal ikke så mye til. Jeg elsker helgene og tid med familien, så følelsen kommer allerede når jeg logger av fredag ettermiddag og stikker innom politimesteren for en liten «hva skal du i helgen, da»-prat. Aller best er det når jeg møter fruen for et glass i byen før vi drar hjem og lager god mat sammen. I denne jobben vet man aldri når man plutselig må hive seg rundt, så det gjelder å koble av og nyte øyeblikkene når de er der.

Hvordan ser du for deg at kunstig intelligens vil påvirke kommunikasjonsfaget og jobbene våre fremover?

– Det er umulig å spå. Jeg prøver av og til å huske på hva jeg tenkte om internett på 90-tallet... Ingen kunne den gang forutsi hvordan det ville påvirke jobben vår i dag. Forskjellen er at ting går sykt mye raskere nå.

– Vi må være nysgjerrige, utforskende og kloke. Jeg håper KI blir «den gode hjelper» som kan støtte oss med ekte intelligens til å ta gode avgjørelser eller løse praktiske gjøremål. Som i hverdagen kan redigere video i ulike versjoner tilpasset forskjellige målgrupper, eller som i kriser mater deg med tiltakskort, bistår med medieovervåking, foreslår budskap og kaller inn til pressekonferanse. Jeg tror likevel jeg tenker for snevert – vi jo nesten der allerede.

Trenger vi et lobbyregister i Norge?

– Ja. Åpenhet og gjennomsiktige prosesser er avgjørende for et sunt demokrati. Makta må tåle å bli sett i kortene, også når det gjør vondt. Det gir økt tillit på sikt.

Hva kan kommunikasjonsfolk gjøre for å styrke tilliten til egen bransje?

– Det henger sammen med svaret over. Jeg mener en av våre viktigste oppgaver er å være forkjempere for åpenhet innenfra. Selv jobber jeg i en organisasjon som ofte må holde tilbake informasjon av hensyn til sikkerhet, etterforskningen, pårørende eller fordi loven pålegger oss det. Det mangler ikke på gode grunner, men som oftest kan vi si mer enn vi tror og det er vår jobb å utfordre og se oss selv utenfra.

– Her mener jeg det går et skille som vi i kommunikasjonsbransjen ikke har klart å få tydelig nok frem; mellom oss som har en lojalitet til eget samfunnsoppdrag og dem som kun er opptatt av å få oppdragsgiveren til å skinne uansett hva. Med hvilket motiv kommuniserer vi? Jeg skjønner at folk (og journalister) sliter med å se forskjell og det undergraver tilliten til oss alle.

Gi eksempel på en kommunikasjonsjobb du mener har gjort en forskjell i folks hverdag?

– Det er nytt år og jeg fikk nylig en påminnelse om å sjekke skattekortet mitt. Det er endel år siden jeg selv jobbet i Skatteetaten, så jeg føler meg tilstrekkelig uhildet når jeg løfter frem kommunikasjonsgjengen der. Måten de dundrer på med å gjøre komplisert jus og økonomi om til forståelig, hverdagslig språk fortsetter å imponere meg. Hvert år, om det er skattemelding eller skattekort, så sitter jeg foran skjermen og smiler. Det er som om de står klar i døren til å leie meg gjennom trinnene. De peker og forklarer, nikker og betrygger. Det er så intuitivt, enkelt og bra. De bygger tillit – ikke bare til egen etat, men til velferdsstaten i stort.

Hva er ditt beste tips for å få en sak på i mediene?

– Politiet er kanskje den største leverandøren av ferskvarer til landets nyhetsredaksjoner. Vest politidistrikt er alene omtalt i over 150 medieoppslag daglig og vi på kommunikasjon har hotline inn til alle landets nyhetsredaksjoner. Vi er sånn sett privilegerte og trenger sjelden å jobbe så hardt for å få på en sak. Når det er sagt, så er det ikke alltid våre behov matcher det redaksjonene synes er spennende. I åpenhetens navn forklarer jeg alltid hvorfor vi ønsker å sette fokus på noe og er bevisst på å ikke tråkke i journalistens redaksjonelle bed. Hvis det sitter langt inne å få dem interessert har jeg gjerne noen innspill på lur og som oftest lander vi på noe alle blir fornøyd med.

Pressearbeid

Slik lykkes de med medieoppslag

Det lille forsikringsselskapet Frende har under fire prosent markedsandel. Likevel er de kilde til over tjue prosent av alle medieoppslag om forsikring.

Les mer om Slik lykkes de med medieoppslag

Hvem synes du vi skal intervjue neste fredag?

– Anja Kristin Bakken i Hovedredningssentralen. Hun ble raskt en viktig samarbeidspartner for oss i politiet da hun i 2022 ble ansatt som HRS sin første kommunikasjonsrådgiver. I kriser og ved uventede hendelser er god kommunikasjon avgjørende. Mange er involvert og da er det viktig å vite hvem som kommuniserer hva, når og til hvem. Med Anja på plass blir vi stadig bedre.

Og hvilket bonusspørsmål ville du gjerne hatt?

– Hvorfor er det så vanskelig å forklare hva en kommunikasjonsrådgiver gjør på jobb?

Og da svarer du?

– Fordi vi har en tullejobb. Neida. Kommunikasjon er ikke en akademisk disiplin uten grunn. I faglitteraturen er vår rolle tydelig beskrevet. Vår kompetanse er relevant og viktig i nesten alle sammenhenger, i alle prosesser og på alle nivå i en organisasjon. Men i hverdagen blir vi fort som den berømte oljen i maskineriet. Dere komm.folk skjønner hva jeg mener, men det er ikke så lett å forklare til andre. Paradoksalt nok har kommunikasjonsbransjen et kommunikasjonsproblem.

– Hva ville vårt råd vært til andre i samme situasjon? Hent inn støttespillere! Jeg etterlyser først og fremst toppsjefene, som nesten daglig sier at de ikke hadde klart seg uten oss. Eller sjefen for kundeservice som merker stor nedgang i antall henvendelser som følge av bedre og mer målrettet kommunikasjon på nettsidene, i sosiale eller tradisjonelle medier. Heiagjengen vår er stor.