Kommunikasjon bak lukkede dører
Kommunikasjon er kjempeviktig som riksmekler, ifølge riksmekler Mats Wilhelm Ruland.
I den nyeste episoden av Kommunikasjonspodden diskuterer vi forhandlingskommunikasjon med riksmekler Mats Wilhelm Ruland. Han gir oss et innblikk i hvilken rolle kommunikasjonen spiller i forhandingssituasjoner mellom partene i arbeidslivet, og hva som ligger bak de få, men velvalgte ordene riksmekleren deler i media.
Hør hele episoden her:
– Kommunikasjon er kjempeviktig som riksmekler, jeg tror det er viktig for alle som driver med mekling. Men, det er veldig stor forskjell på det vi gjør innad i en mekling og den kommunikasjonen vi har utad med pressen, som er det den vanlige borger ser - når de ser meg eller en av meklerne kommer ut, blir filmet på fjernsynet og gir en kort uttalelse som er ganske nøytral. Det er en helt annen form for kommunikasjon i forhold til den vi driver med partene innad i meklingen. I meklingen så er det jo forhandlingen mellom to parter som er likeverdige vil jeg si, veldig profesjonelle, dyktige parter som driver med tariff på fulltid, forklarer Ruland.
– Da må vi bruke en del teknikker underveis, men det er viktig å understreke at det er dyktige, seriøse parter. Det er høyt kunnskapsnivå og de kjenner den bransjen de forhandler for til enhver tid.
Når riksmekleren først uttaler seg i media, prøver han å først og fremst å være nøytral, men legger ikke skjul på at det ofte er tydelig hvilken vei forhandlingene går.
– Jeg prøver å være nøytral, men jeg tror ikke du klarer å holde det skjult. Hvilken vei du tror det går, det vil nok kunne leses gjennom kroppsspråket i en del tilfeller, men vi kan ikke si noe som helst egentlig. Men jeg prøver å ha et budskap, litt om det her er vanskelig eller om det har vært god bevegelse, sier Ruland.
Jeg tror nok ikke det jeg sier til media har nevneverdig påvirkning på hvordan forhandlingene går, det er det partene som styrer fullt ut. Det presset og det ansvaret som ligger på de er det helt uavhengig av hva jeg uttaler i media.
Viktig å kjenne sitt publikum
Når du setter deg ved bordet og holder en innledning, er det noe som går igjen fra gang til gang, la oss kalle et budskap, som du har til partene?
– Ja, det har jeg alltid. Først er det det formelle, for at man skal kunne mekle må man det formelle lovgrunnlaget være på plass, så det passer vi alltid på er til stede. Så prøver jeg å ansvarliggjøre partene og minne de på at dette er deres tvist, og det er de som har bestemt temaene som kommer inn i meklingen. Det er de som er til stede i meklingen som er valgt av sin gruppe til å representere de, og er dermed satt til å løse denne konflikten. Det er ingen som har bedre forutsetninger til å løse det enn de som er til stede.
– Så jeg minner de på det, ansvarliggjør de og ber om at de må prioritere - det er fast, så har jeg jo noen andre punkt som også går igjennom. Det er stor grad av ansvarliggjøring, så jeg prøver å hjelpe de med å holde humøret oppe og kanskje ta en liten vits, en anekdote - vi må ha litt stemning, for det er ganske alvorlig.
Jeg tror nok ikke det jeg sier til media har nevneverdig påvirkning på hvordan forhandlingene går, det er det partene som styrer fullt ut. Det presset og det ansvaret som ligger på de er det helt uavhengig av hva jeg uttaler i media.
Ruland forteller at riksmeklerembetet er et av de minste i staten, og har i dag ikke en egen kommunikasjonsavdeling. Likevel har riksmekleren et stort utbytte av kommunikatører, og ser på dem som en viktig stemme i forhandlingene. I meklingene møter han nesten alle yrkesgrupper i samfunnet, og understreker at det er viktig å kjenne sitt publikum.
– Jeg synes jo de gruppene jeg møter er utrolig spennende, og de har mye å fortelle om sin næring som jeg ikke vet. Man får en helt unik mulighet til å lære masse om de. Jeg er nysgjerrig av natur, og det er kanskje en fordel å være. Da kan du lære mye og bruke det videre. Man bygger kunnskap ved å være nysgjerrig og ta alle på alvor - å respektere alle. Alle gruppene vi har inne hos oss til mekling gjør viktige oppgaver i samfunnet i en eller annen form. Noen har viktige oppgaver som mange av oss ikke tenker over i det daglige, og det får du sett veldig tydelig i en tariffmekling, sier riksmekleren
Hør mer om hvordan riksmekleren bruker kommunikasjon i forhandlinger, årets lønnsoppgjør og mer i siste episode av Kommunikasjonspodden.
Dette gjør riksmekleren
- Riksmekleren (tidligere: Riksmeklingsmannen) er et norsk statlig embete. Embetet ledes av riksmekleren.
- Riksmeklerens oppgave er å mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler.
- Hovedformålet med en mekling er altså å hjelpe partene til å unngå konflikt og dermed trygge arbeidsfreden.
- De grunnleggende spillereglene for partene i tariffoppgjøret er nedfelte i arbeidstvistloven og i tjenestetvistloven.
kilde: riksmekleren.no