- Må starte med oss selv i kampen mot desinformasjon
- Det er ikke bare Donald Trump, nettroll og fiendtlige land som bidrar til desinformasjon og manipulasjon. PR- og kommunikasjonsfolk spiller også en rolle, sier kommunikasjonsprofessor Jim Macnamara.
Professoren i offentlig kommunikasjon fra University of Technology Sydney holdt i dag foredrag på Kommunikasjonsdagene. Der pekte han på både problemer og løsninger knyttet til utfordringene verden har med sannhet, noe den ferske Kommunikasjonsundersøkelsen også viser.
Jim Macnamara mener kampen mot desinformasjon i verden må starte med sterkere offentlig støttede medier, bedre mediekompetanse og mer faktasjekking. Men han mener også at kommunikatører selv kan gjøre mye.
Han mener kommunikasjon er i ferd med å bevege seg bort fra det å skape forståelse - som kan sees som det normative formålet med informasjon - og i retning desinformasjon og bedrag. I sin nye bok, «Beyond Post-Communication - Challenging Disinformation, Deception, and Manipulation» reintroduserer han begrepet «post-communication», som sikter til forfallet i kommunikasjon i offentligheten.
- Må begynne med oss selv
Macnamara, som selv har bakgrunn både fra journalistikk og fra PR-byrå, kom til en viktig, ny konklusjon da han forsket på dette feltet.
- Under researchen innså jeg at det ikke bare er Donald Trump, nettroll og fiendtlige land som bidrar til desinformasjon, manipulasjon og påvirkning. Også PR- og kommunikasjonsfolk spiller en vesentlig rolle. Alle de jeg snakket med i forarbeidet, pekte på noen andre som de skyldige i den uheldige utviklingen. Men jeg har kommet til at hvis vi skal få til endring må vi begynne med oss selv, sier Macnamara i et intervju med kommunikasjon.no.
PR-kampanje for sexforbryter
Professoren trekker i foredraget frem flere eksempler på at PR- og kommunikasjonsbyråer og -ansatte gjennom årene har bidratt til å skjule viktig informasjon og fremme uetiske mål, som å selge mer tobakk og sukker eller fremme deltagelse i kriger.
Et annet eksempel er britiske PR-byrået Bell Pottinger, som fra 2016 jobbet for Gupta-familien i Sør-Afrika og som skapte raseopptøyer og splittelse mellom den svarte og hvite delen av befolkningen for å flytte fokus vekk fra korrupsjonen Gupta-familien var involvert i. Nok et eksempel er Jeffrey Epstein, som etter å ha sonet fengselsstraffen for sexforbrytelser satte i gang en PR-kampanje med blant annet kjøpt journalistikk og omfattende donasjoner for å bedre omdømmet sitt.
- Mye av desinformasjonen som kommer ut i samfunnet, lages av kommunikasjonsrådgivere på forskjellige nivåer. Det er selvfølgelig mange gode utøvere av kommunikasjonsfaget, men det er definitivt også en del råtne epler der ute, sier Macnamara til kommunikasjon.no på videomøte fra Sydney.
Vil ha mer offentlig støtte, etikk og faktasjekking
Macnamara foreslår en rekke løsninger for å motarbeide utviklingen i et globalt perspektiv. De inkluderer tiltak hos politikere og myndigheter, i mediene og hos journalistene, hos folk selv, i tillegg til hos kommunikatører.
- Vi har i dag en mangel på selvregulering. Og det kan være et behov for å regulere vanlige medier og sosiale medier, men det bør være siste utvei. For hvem skal utføre en slik regulering med troverdighet?
Først mener Macnamara man bør satse på:
- Økt offentlig tilskudd til redaktørstyrte medier som har som mål en opplyst offentlighet, ikke mediekonsernets bunnlinje.
- Bedret mediekompetanse (media literacy) i befolkningen, altså evnen til å vurdere medier og deres innhold kritisk.
- Organisasjoner som driver faktasjekking bør få en mer sentral rolle i offentligheten.
- En mer etisk tankegang hos den enkelte kommunikatør er også en viktig del av løsningen, mener Jim Macnamara, som påpeker at bare anslagsvis en tredjedel av verdens kommunikatører har tatt noen form for kurs eller studier i etikk.
- Kommunikatører spiller en viktig rolle i organisasjonene de jobber i, og vi er rådgivere for ledelsen. Kommunikatører skal ikke være budbringere, men rådgivere som er i stand til å se de langsiktige virkningene av organisasjonens handlinger. Dette handler både om etiske valg og organisasjonens omdømme. De skal også kunne teknologi og stordata og sørge for at det brukes etisk riktig, sier Macnamara.
Avdekker desinformasjon med måling
Professoren understreker at man uansett alltid bør måle om kommunikasjonstiltak har ønsket effekt. Når man måler både nullpunkt og resultater, kanalbruk og målgruppens tillit, på alle stadier i prosessen, vil man også kunne avdekke desinformasjon, hvor den kommer fra og om målgruppen tror på denne, sier Macnamara.
Siste saker
Har du lest disse?